SV, fanatisme og feminisme

På 1970-tallet fikk den norske kvinnen allmakt. Fosterfordrivelse ble legalisert. Norsk venstreside jublet uhemmet. Farvel kjøkkenbenk! Den største moralske oppturen siden stemmeretten ble innført. I helsinstitusjonene slipte Hippokrates’ løpegutter knivene. Det ble livsfarlig å være ufødt i Norge.

Islam er snill, skriver to velutdannede islamister. Skal vi tro dem, er det medier som driver mange muslimer til eksteme handlinger (jeg går ut fra at man mener vestlig journalistikk). Kontrasten til Ayaan Hirsi Ali er påtakelig:

«Jeg ble oppdratt som muslim av mine foreldre – som rettskaffen muslim(…) Islam var vår ideologi, vår politikk, vår moral, vårt lovverk og vår identitet(…) Jeg lærte at islam skiller oss fra resten av verden, fra ikke-muslimene. Vi muslimer er utvalgt av Gud. De, de andre, kafirene, de vantro er samfunnsfiendtlig, urene, barbariske, hedenske, korrupte, samvittighetsløse og fremfor alt obskøne(…) Jentene deres er horer(…) Mange av mennene er homoseksuelle(…) Gud kommer til å straffe dem på de grusomste måter i det hinsidige(…).

Er dette en vennlig religion?

Sløret, skriver Ali i Krev din rett!, fungerer som en permanent påminnelse om denne kvelende moralen som gjør muslimske menn til kvinnens eier. Kvinnen er i alt sitt vesen redusert til jomfruhinnen:

(…) Men da vi nådde en viss alder, var stadig flere jenter absent(…) Senere hørte vi at de var blitt giftet bort. Jeg møtte et par av dem noen år senere(…) Alle jentene var blitt sønnefabrikker: gravide eller med barn på armen. Kamplysten, lyset i øynene deres, rastløsheten, alt var borte. Blant disse jentene var depresjoner og selvmord hyppige(…).

Islam er det mest undertrykkende som har hendt den muslimske kvinnen, hevder kjennere av religionen. Forholdet er likevel ikke tema for norsk kvinnebevegelse i eller utenfor politiske partier. Et forhold som åpenbares i kommentaren til stortingskvinne Inga Marte Thorkildsen (SV). Situasjonen til muslimske medsøstrer nevnes med to ord.

I dagens morgensending på NRK P2 fortalte en kvinne med smilende stemme at når, kanskje var det etter toget, skulle hun og venninnene møtes på Teatercafeen og feire dagen med champagne. Et apropos til det norske underlivet Ingunn Økland problematiserer. Og illustrerer også traumene SV og Thorkildsen degger for mens medsøstrer skamferes på forskjellig vis mens tiden går.

– Nei, SV boikotter ikke muslimske menn som systematisk undertrykker sine kvinner. Slikt blir det jo ikke stemmer av. Appelsiner derimot…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *