0

Norsk skoleutbygging på gale premisser

Stadig flere fylker bygger videregående skoler med plass til flere enn 1000 elever. Utviklingen er økonomisk begrunnet. Fallende kostnader (eller økte inntekter) i takt med produserte enheter er trend i norsk utdanningspolitikk, men hva med kunnskapene?

USA intensiverte byggingen av store skoler fra 1950-tallet av. Man trodde det var mulig å produsere kunnskap som enhver annen varesort. Etter hvert sank kunnskapsnivået blant amerikansk ungdom i forhold til sammenlignbare vestlige industriland. Årsaken viste seg i 300 forskningsrapporter, nedfelt i Source Book on School and District Size Cost, 1992, et metaforskningsprogram utført av Minnesota University i samarbeid med U.S. Department of Education: Store skoler fungerer ikke tilfredsstillende som læringsarenaer.

Hva hadde gått galt?

Store skoler, redusert antall lærerer, større klasser og ansvar for egen læring produserer bedre kunnskap, sier fylkene. Forskningen påviste at små skoler representerte tillit og nær kontakt som nødvendige forutsetninger for å utvikle ansvar for egen læring. Fremtidens skoler må tendere mot utopien om å bli så små at de kan fungere gjennom individuelle undersvisningsopplegg, mente lærer og forsker Tom Gregory.

Store skoler kan gi større og mer variert fagtilbud til elevene, hevder skolebyråkratene. Det kan naturligvis også små skoler. Erfaringer viste da også at et mangfoldig fagtilbud ikke nødvendigvis førte til økt elevdeltakelse. Politikerne bør vær klar over, skrev professor David H. Monk ved Cornell University, at store skoler ikke er så effektive som man forutsatte.

Fylkene hevder at svake elever vil finne seg bedre til rette i fremtidens industrilignende skoler. Men undersøkelser påviste, naturlig nok, dårligere betingelser for denne gruppen i slike omgivelser. Nærhet, kjennskap og omsorg motvirket også drop-out i små skoler. En analyse fra Marion and McIntire, 1992, gjort av 710 videregående skoler, konkluderte med at studenter fra små skoler i større grad enn andre fortsatte med høyere studier. Undersøkelser viste og at store skoler ikke bare fungerte dårligere sosialt innbyrdes, men også i forholdet til hjem og samfunnet generelt. Rusmisbruk og vold, etter hvert kjente fenomener her hjemme, forverret seg med skolestørrelsen. Etablerte helsetjenester innenfor skolene ble fort overbelastet. Og man avdekket, ikke uventet, at også lærerne følte seg anonymisert i de store miljøene, noe som påvirket faglig samarbeid og trivsel.

Har fylkene skaffet seg innsikt? Utdanningsavdelingen i Vestfold fylke nektet i 1999 å begrunne sine intensjoner om en storskole (1800 elever) i Larvik kommune. Innklaget til Fylkesmannen ble det skriftlig innrømmet at man ikke hadde innhentet opplysninger, undersøkelser eller forskning overhode. Likevel har fylkestinget vedtatt at skolen skal stå ferdig i 2009. Det er neppe grunn til å tro at andre storskolefylker stiller bedre kunnskapsmessig.

Hvor galt kan det bære hen? Omfattende undersøkelser basert på forskning, tidligere teorier og foreliggende data fra 38 stater, skrev professor Herbert Walberg ved University of Illinois i rapporten On Local Control: Is Bigger Better?, viser at store skoler har vært relativt uproduktive mht til utdanningens hovedformål – læring.

Hva har skjedd i USA etter 1992? Utviklingen levner ingen tvil. Skolestørrelser for 400-500 elever anbefales. Med offentlige og private midler splittes store skoler opp og nye bygges mindre. Fortsetter Norge utviklingen man har begynt på, uten å ta hensyn til 50 års erfaringer, kan samfunn og elevgenerasjoner kommer til å møte alvorlige problemstillinger skissert ovenfor.

http://www.edweek.org/ew/articles/2001/05/02/33hs.h20.html

http://www.edweek.org/ew/articles/2001/10/03/05public.h21.html

http://www.edweek.org/ew/articles/2003/12/03/14toch.h23.html

http://www.edweek.org/ew/articles/2001/10/10/06schrader.h21.html

Publisert i Østlands-Posten 01.11.04

This entry was posted in Utdanning. Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *