0

Skole i trøbbel

Nye fagplaner og forandringens vei blåser på den enkelte skole. Skoleledere drar på pilgrimsreise til Sverige. Etter få dagers opphold på et hellig sted mottar de søkende budskapet om ”spydspisskolen”. Men det nye frisleppet i skolen virker ikke etter sin hensikt. Tiden koker vekk i ingen ting, og elevene lærer lite eller feil.

Dette er ingressen i kronikken Gode motiver til tross: ”Spydspisskoler” i trøbbel, signert professor dr.polit. i pedagogikk Kaare Skagen, Aftenposten 9.ds.. Skagen viser til forskning som avdekker at økt ansvar for egen læring, sterk satsing på IKT, avvikling av klassen som faglig og sosial enhet og forandring av lærerrollen fra kunnskapsautoritet til veileder reduserer elevenes muligheter for læring. Prosjektarbeid, tverrfaglig undervisning, blanding av årsklasser, store undervisningsrom, store klasser, mye snakk og uro og lek utendørs er morsomt, men fører til stadig minkende fagkunnskaper.

Hvem visste det? Jo, de aller fleste som arbeider eller har arbeidet i et klasserom – med unntak av rektorene. Hvorfor? Jo, gruppen er, med et par hederlige unntak, for lengst innlemmet i administrasjonen, byråkratiet. Et privilegert sjikt revet løs fra skolens viktigste ansvarsområde – læring. Og hvis ikke: Kan lærerne forvente at kronikken leses høyt for kollegiet på neste fellesmøte i alle larviksskolene? Og at innhold og budskap drøftes? Tør man distribuere professor Skagen, teksten er meget lettfattelig (pedagogisk), til alle foreldre og foresatte? Tør ansvarlige skoleledere å innhente forskningsresultatene og deretter å invitere alle impliserte til fellesmøter om problemstillingene?

Professor Skagen påpeker at det må foreligge grundig dokumentasjon i form av ekstern evaluering og forskning før man starter en skoleutvikling. Nylig vedtok Vestfold fylkesting storskole i Larvik, den andre i fylket. Vedtaket ble gjort med en ugyldig begrunnelse, floskelen: Vi må bygge for fremtiden. Mange tiårs forskning og grundige evalueringer har påvist at store skoler ikke fungerer tilfredsstillende som læringsarena. Alt materiale om dette ble underslått og aldri diskutert. I så fall ville skolen ikke blitt bygget. For å si det trivielt: Også i storskolesaken er samfunnet lurt trill rundt – om en ser bort fra elevrådene som storskolens prosjektledelse tok med til ”spydspisskoler” i Sverige. Problemene med den pedagogiske plattformen man allerede nå bruker i videregående skoler, er identisk med Skagens innvendinger. Så kan man spekulere over resultatene av et fremtidig møte mellom lite egnede storskoler og pedagogiske glansbilder.

Fylkene kjørte sykehusdriften i grøfta. For å overleve som forvaltningsnivå satset man på å bygge store skoler til 700-800 millioner per stykk. Det er finere enn å rehabilitere gamle. Dessuten er det for dyrt å vedlikeholde offentlige bygninger. Man fikk frie hender av overordnede myndigheter. Hvorfor? I Erna Solbergs idéverden presses kommuner og fylkeskommuner til å rasjonalisere for å få mer igjen for hver krone. Fortreffelig tilpasset utdanningsminister Kristin Clemets effektivisering, rasjonalisering og produktivitet kjent som, ja, akkurat, den nye pedagogiske plattformen i norske skoler!

Tidligere reformers skjemavelde, møtevirksomhet og detaljplanlegging overtar i økende grad for pedagogisk virksomhet i alle skoleslag. Sammen med all verdens tilleggsfunksjoner som assisterende ledere, teamledere, avdelingsledere, kontaktlærerer osv (Skagen), er skolens viktigste ressurs – lærerne – i ferd med å bli hardt arbeidende, men umotiverte byråkrater.

-Når kommer lærerne på banen, om de tør, for å opplyse samfunnet?

Publisert i Østlands-Posten 10.12.04

This entry was posted in Utdanning. Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *