0

Storskolen i Larvik – et tilbakeskritt inn i framtiden?

I løpet av kort tid skal Fylkestinget behandle sammenslåingen av fire videregående skoler i Larvik utdanningsområde. Avgjørelsen kommer til å få stor betydning for generasjoner ungdommer og samfunn.

Fylkets hensikt med å industrialisere utdanningsvirksomheten i Larvik er å legge til rette for gode læringsbetingelser for ungdom og forberede dem på et samfunn i rask utvikling. På denne måten skal eleven møte og beherske ny teknologi, nye arbeidsmåter, internasjonal konkurranse og samhandling, endringer i bo-, oppvekst-og familiemønster, konjunktursvingninger mm.. (slik det står i Utdanningsavdelingens høringsdokumentet av 1. november 1999). Det er grunn til å merke seg at Utdanningsavdelingen ikke kan vise til erfaringer innenfor området, for eksempel i form av forskningsresultater.

Naturligvis har fylket og skoledirektøren de beste hensikter med å bygge en skole for omlag 1800 elever i Larvik. Likevel, begrunnelser i form av begreper det ikke er lett, for ikke å si umulig å skaffe seg innsikt i, nødvendiggjør et forsøk på motforestillinger til prosjektet. Planlegging utover tre til fem år er vanskelig. I følge fylkets økonomiske situasjon kan storskolen, om den blir vedtatt, neppe realiseres før om ti år. Enhver skjønner at i løpet av den tiden kan luftig begrepsbruk godt være tomt for innhold eller sterkt endret.

Det fins praktisk talt ingen forskning i Europa om utdanningsvirksomhet i store kontra små skoleenheter.

I Frankrike har man funnet ut at lærerne er dårligere utdannet jo mindre skolen er, på den andre siden trives eleven bedre i små enn store skoler. Nacka kommune i Sverige måtte erkjenne at en videregående skole med omlag 1800 elever fungerte dårlig og derfor delte den opp i tre mindre enheter med vellykket resultat. Går man derimot til USA (der vi har hentet det meste av vår pedagogikk fra) fins det massiv forskning innenfor området. Opplysningene som følger her, er hentet fra kilder som: Source Book on School and District Size, Cost and Quality, Minnesota university, 1992 og Alternative Organization Plans: Options for Considerations, 1993. Tilsammen utgjør disse 230 sider sammenlignende forskning med omlag 300 kildehenvisninger utført i samarbeid med Office of Educational Research and Improvement, et underbruk av U.S. Department of Education. I tillegg kommer artikler fra Education Week, ERIC Digest og Rebuild America’s Schools.

Hvorfor omfattende forskningen i USA?

Sammenslåing av skoledistrikter og skoler i USA startet allerede omkring århundreskiftet, og ble intensivert etter 1945. Hovedpremissene for utdanningspolitikken ble lagt på 1950-tallet av professor Conant ved Harward-universitetet. Den gikk ut på å utvikle industrilignende skoler med et fagtilbud og en effektivitet der hensikten var å produsere bedre og flere elever til en stadig lavere kostnad.

Konsentrasjonen av distrikter og skoler kom til å bety mye for utdanningen i USA: bedre skolebygninger, bedre utstyr i skolene, bedre fagtilbud, bedre lærere og et høyere nivå på elevene som kom ut fra skolene. Over tid økt investeringene fra ca. 878 dollar til omlag 5300 dollar per elev. Likevel; etter hvert ble det klart at kvaliteten på utdanningsnivået blant ungdommen innenfor verdens ledende industrinasjon sank relativt til land man kunne sammenlikne seg med. Erkjennelsen gjorde fra 1960-tallet utdanningssystemet i USA gjenstand for massiv forskning. Erfaringene viste en utvikling som var kommet for langt:

Utdanningsdistrikter og skoler var blitt for store; institusjonene huset fra 1000 elever og oppover. Skoler med 4000-6000 elever var vanlig i urbane områder. Undersøkelser blant elever, lærere og administrasjon i de videregående skoler avslørte at store skoler med et bredt fagtilbud ikke nødvendigvis førte til større elevdeltakelse, heller tvert om. Og det kunne ikke påvises at et større antall muligheter i fag/pensum medførte større deltakelse eller utdanningsmessige ferdigheter. Også dropout-frekvensen ble redusert ved mindre skoler.

Omfattende undersøkelser i 1968,1971 og 1985 viste at store organisasjoner som skoler, universiteter og sykehus produserte mindre verdi per enhet. Effektivitetsundersøkelser synliggjorde at små skoler (og skoledistrikter) hadde positive effekter på læringsforholdene til elevene med hensyn til trivsel, større deltakelse der i utvidete fagtilbud, fornøyde studenter med større deltakelse i skolens aktiviteter. Elever i små skoler utmerket seg på alle sosiale og psykologiske områder som ble undersøkt, et forhold forankret i nærhet til foresatte og samfunn, fravær av anonymitet og likegyldighet i skolemiljøene og mindre hierarki og byråkrati. Elever og lærere i små skoler følte større tilhørighet og komme mindre i kontakt med narkotika og ikke minst; ressurssvake studenter fant seg bedre til rette på alle måter i små skoleenheter.

Funnene stemte med undersøkelser bl.a. gjort i regi av Indiana University. Disse konkluderte at bare skoler mindre enn 500 elever kunne tilfredsstille dagens og framtidens utfordringer med hensyn til sosialt samvær, trivsel og personlige relasjoner mellom alle skolens brukere og kontakten med samfunnet. Tillit og nær kontakt er helt nødvendige forutsetninger for at elevene skal utvikle ansvar, abstrakt og konkret, for egen læring. Man ser for seg høyt profilerte skoler utformet av elever og lærere. Framtidens skoler, sier forsker og lærer Tom Gregory, må tendere mot utopien om å bli så små at de kan fungere gjennom individuelle undervisningsopplegg (man kjenner igjen den ideelle lov her hjemme om at alle skal undervises ut fra sine egne forutsetninger).

I rapporten fra 1993 tar forskerne for seg det man kaller distance education (IKT-utviklingen). Her understrekes det at framtidens kommuniksjonsteknologi vil komme til å nøytralisere argumentene for å slå sammen skoler og distrikter, og på den annen side utvikle og desentralisere samarbeidet mellom skoler innbyrdes og mellom skoler og samfunnet utenfor.

Grupperinger som ønsker en storskolestruktur i hele Vestfold bruker Sandefjord videregående, en skole som er tre år gammel, som sannhetsbevis for sine synspunkter. Det kan vanskelig forstås annerledes enn at planleggerne i fylket og deres markedsførere, bevisst unnlater å involvere relevant forskning i stor skala gjennom mange år som viser at små skoler er til det beste for elever, foresatte og samfunn. I dette perspektivet er det da også motstanden mot storskolen fra elevenes og mange læreres side får gyldighet i høringsuttalelsene. Og det skulle bare mangle, for hvem kjenner problemene innenfor skolehverdagen bedre enn disse gruppene?

Professor Herbert Walberg, forsker ved University of Illinois, konkluderte i en rapport med at undersøkelser basert på forskning, tidligere teorier og foreliggende data fra 38 stater i USA viste at store skoler hadde vært relativt uproduktive med hensyn til utdanningens hovedformål – læring! Tiden bør derfor være inn til at Utdanningsavdelingen i fylkeskommunen viser oss annet enn luftige forestillinger om storskolens fortreffelighet – ikke minst for at fylkestinget skal kunne treffe en avgjørelse på et så objektivt grunnlag som mulig.

For erfaringene viser, med stor sikkerhet, at den beste måten å møte framtidens utfordringer på, slik det er mulig å forestille seg utviklingen i dag, er gjennom små oversiktlige skoler.

This entry was posted in Utdanning. Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *