Fylkeskommunen vil bygge samlokaliserte videregående skoler i hele Vestfold. Det er svært tungtveiende grunner for at dette ikke bør skje. Denne artikkelen er litt historikk, og en oppskrift på hvordan elever, foreldre, foresatte, politikere, byråkrater og andre kan orientere seg i forskning, undersøkelser og erfaringer, forestillinger og motforestillinger, som over førti år massivt har kommet til å avvise store videregående skoler (over 1000 elever) som læringsarena:
Slå på datamaskinen din. Ta opp søkemotoren Google. Gjør ett av to; skriv small schools eller big school i søkerfeltet eller søk på hver enkelt av disse institusjonene: U.S. Departments of Education, Educational Resources Information Center (ERIC), National Center for Restructuring Education, Department of Education’s Smaller Learning Communities, Senter for the Avancement of Smaller Learning Environments og Education Week. Når du kommer fram til hjemmesidene, trenger du bare å søke videre med ord som small schools eller big schools. Etter noen minutter, timer eller dager med lesing av dokumenter, rapporter og artikler (fin øvelse i engelsktimene på skolen), har du funnet ut at små skoler er bedre egnet for samfunn og elever enn store.
Så spør du deg kanskje om bakgrunnen for at USA splitter opp store skoler og bygger små i stedet? Utviklingen av store skoler i USA startet for om lag hundre år siden. Den ble intensivert etter 1945 da professor James B. Conant, tidligere president ved Harvard University, utviklet ideen om at store skoler ville kunne produsere flere elever med bedre kunnskap til lavere pris (var det her fylket fikk ideen?). Over tid hadde investeringene økt fra ca. 878 dollar til 5300 dollar per elev. Likevel, etter hvert ble det klart at kunnskapsnivået blant ungdommen i verdens ledende industrinasjon var synkende i forhold til land man kunne sammenligne seg med. Erkjennelsen utløste massiv forskning. Resultatene ble presentert gjennom et metaforskningsprogram (forskning på forskning), Source Book on School and District Size, Cost and Quality, Minnesota University, 1992, og Alternative Organizations Plans: Options for Conciderations, 1993. Seks rapporter med utgangspunkt i tre hundre kilder, forskning og undersøkelser og erfaringer. Du kan få kjøpt den som bok eller elektronisk post på http://edrs.com/Webstore/Express.cfm eller mail service@edrs.com Rapportene kostet i 2000 henholdsvis 26.76/14.48 dollar. Utdanningsavdelingen i Vestfold fylke satte i gang prosjektet uten å innehente en eneste opplysning om storskoler (offisielt). Den senere prosjektledelsen gjorde heller ikke det. Begrunnelsen var at man ikke hadde råd.
Source Book påviste at små skoler (denne og senere forskning mener ideelt mellom 300-500 elever, andre setter maks 900 som grense) hadde mer positive effekter på elever med hensyn til læring, trivsel, deltakelse i utvidete fagtilbud og deltakelse i skolens aktiviteter. Her utmerket elevene seg på alle sosiale og psykologiske områder som ble undersøkt, forhold forankret i nærhet til foresatte og samfunn. Elevene lærte bedre og følte mindre anonymitet og likegyldighet i miljøet, og mindre hierarki og byråkrati. Lærere og elever følte større samhørighet. Narkotika og vold var mindre problematisk. Små skoler betydde positiv kontroll. Ressurssvake elever fant seg bedre til rette i små skoler. Færre elever droppet ut.
Det er grunn til å påpeke at disse innvendingene naturligvis fantes i høringsuttalelser (fra elever og lærere) fram mot beslutningen om å bygge storskole i Larvik, men fikk aldri betydning for prosessen fram til i dag. Enda viktigere å få fram er at fylkets sentrale politikere, byråkrater og prosjektledelse ble gjort kjent med deler av Source Book og dens kildemateriale. Opplysningene ble aldri problematisert i beslutningsprosessen, med ett unntak. På side 24 i høringsutkastet datert 9. desember 2000 står det 12 linjer om ulemper ved storskolen, bl.a. at det er et tankekors at det i enkelte land som USA og Sverige er en tendens til å gå bort fra store skoler. 12 linjer var alt. Gå derfor til kildene og spør fylket hvorfor man lot være med det.
Skal man lite på erfaringen, vil en storskole bety negative læringsmessige og sosiale konsekvenser for mange elevgenerasjoner, individuelt, kollektivt og samfunnsmessig. Jeg hevder at politiske, byråkratiske og økonomiske interesser har kjørt over den allmenne godes sak på falske forutsetninger. Storskolen er ingen visjon, men gamle ideer for lengst utgått på dato. Uten saklige begrunnelser om hvorfor store skoler er bedre enn små, må vedtaket om å bygge en storskole i Larvik revurderes. Det er neppe et stort prestisjetap for de som skriver og snakker høytidelig om å møte framtiden på en godt forberedt måte.
