0

Demokratiske løgner

Det mange velgere har ant lenge, bekrefter nå vitenskapen. Det britiske forskeren Glen Newey ved Strathclyde University ved Glasgow har studert europeisk politikk i mange år. Newey har  kommet til at det umulig for politikere å snakke sant. Ja, løgner er, rent ut sagt, uunngåelige for at dagens demokratier skal fungere slik de gjør, hevder han. 

Sterkt, men tenk over gammelt nytt ved frostbord og kjøkkenbenker: Om politikerne hadde snakket sant, ville vi i årevis ligget halvdød i helsekøer, bodd dobbelt på gamlehjem med liggesår og dusj en gang i uka? Eller betalt over ei krone kilowatten fordi politikerne lovet at markedet skulle senke prisene på strøm? Og virker ikke bilkøene som om veiene har blitt smalere og kortere og kortere mellom Nordkapp og Lindesnes? Eller hva med Kjell Magne Bondeviks oppklaring om at finansministeren hadde glemt å føre opp 500millioner til pensjonistene som vi uttrykkelig var lovet i fjor? Glemt 500millioner?

Bedre gjorde heller ikke daværende statsminister Jens Stoltenberg det sin nyttårstale i 2001: Null flere store vannkraftutbygginger i Norge, sa han. Men det var altså før valgbarometret frøs koldbrann på seg, og velgerne slo floker innendørs med neglesprett på. Derfor håper nok Jens på tørre somrer og iskalde langtidsvarsler for hva er da bedre enn mer vannkraft fra Sauda til oss trengende?

Når vi nærmer oss sannheten, fjerner vi oss fra virkeligheten, eller for å sitere Thorbjørn erntsen: Jens, nå må du høre på dem som har skjønt det! Berntsen tenkte nok på Gro som sperret inne Altaelva, et overgrep hun sant nok innrømmet ti år senere. Men selv om ingen skulle skjønne noe som helst, vil AP’s miljøpolitikk uansett få oss til å gå opp i røyk. Det vil Gros bærekraftige utvikling sørge for. Miljøvernministeren som også ville at alle våre ressurser skulle forbrukes, bare litt saktere enn om vi hadde sluppet Frp og NHO løs på dem. Bærekraftig utvikling er nemlig bare et litt langsommere moteord for ressursknapphet, trafikkproblemer, sur nedbør, atomforurensing helt inn i fjæra, drivhuseffekt, ozonhull, klimaforandring, forsøpling, befolkningseksplosjon, massearbeidsløshet, opprusting og atomdød. Stikkord som tydelig jo viser oss at det jo stadig blir kortere avstand mellom teknikkens største triumfer og katastrofer. Derfor er dammer og tunneler i Sauda bare et bittelite, men bestemt bærekraftig skritt på den brede vei. Der vandrer også Bondevik med freidig mot etter at regjeringen hans i Sem-erklæringen slo fast akkurat at store vannkraftutbygginger var en saga blott. Nå har regjeringen lagt frem forslag om å bygge ut 500 GWH i Sauda, like stort som Alta.

Behøver vi å forske for å se at elendigheter forskjønnes av politikerne motsatt allmenn fornuft og erfaring? I fjor blødde oljeformuen 150milliarder på børsene, mens meglerhusene gurglet vrangstrupen med sjampanje. Noen partier hevder 10-20 milliarder av disse med fordel kunne vært brukt på å kurerer litt offentlig fattigdom for før de brant opp på børsene, andre partier det motsatte. Hvem som snakker minst sant skal være usagt, men utviklingen peker interessant nok på en annen av Neweys sterke observasjoner: Akkurat som i poker forventer vi, velgerne, at politikerne skal bløffe, lyve og bedra oss for å oppnå bestemte mål. Ikke fordi politikerne er dårlige mennesker, sier forskeren, men fordi moderne stater har hemmeligheter som ikke kan ”røpes” for offentligheten – av hensyn til offentligheten selv. Følgelig blir politikerne tvunget til å lyve til folket – av hensyn til folket selv, mener Newey. Det får meg til å sitere dikterfilosofen Niezsche: Den som ikke kan lyve, vet ikke hva sannhet er. Erkjennelsen understreker, som de fleste har fått med deg, årsaker til at valgoppslutningen synker også i Norge. Det kan, stadig i følge Neweys logikk, tyde på at velgerne er i ferd med å bli ærligere. Bra, sier du, men en farlig utvikling for oss alle, hevder Newey. Hans studie går nemlig så lagt som å påstå av demokratiet, slik vi kjenner det, slett ikke kan eksistere uten uærlig politikere. Da ville nemlig velgerne, altså vi, som altså til syvende og sist er de som skal kontrollere at demokratiet fungerer, distansere oss stadig lenger fra den politiske prosessen. Men jo mer sannferdighet vi da kommer krevde av våre politiske institusjoner, desto mindre spillerom ville politikerne våre få. Og uten dette spillerommet som løgnen skaper, ville demokratiet dø.

-Det sier vitenskapen og hvem skal man ellers tro på?

This entry was posted in Politikk artikler. Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *