Det glemte diktaturet

Hvordan ønsker vi oss fremtiden? Fred, frihet, rett til liv. Ordene vil være de samme i demokratier og diktaturer, tror du ikke det? Jo, vi tror på en grunnleggende menneskelighet. Det gode. Den trygge hverdagen. Det frie valg. Det ideelle standpunkt. Et åpent samvær. Fremgang og velstand. Dagen i dag er jo forsøket på å realisere fortidens utopier.

Verden var ved utgangen av 1900-tallet mer demokratisk enn noensinne, står det i Human Development Report  (HDR) 2002, publisert av United Nations Development Programme (UNDP). Det skyldes ikke diktaturene. I boka Det åpne såret, AB Timbro 1997, viser Per Ahlmark fra et omfattende kildemateriale (samme som HDRs) at Sovjetunionen myrdet 62 000 000 mennesker fra 1917-1989. Kommunist-Kina avlivet 35 000 000 mennesker (1948-1987), Nazi-Tyskland 21 000 000 (1933-1945) og Nasjonalist-Kina 10 000 000 (1928-1949). Japan (6), Kambodja (2), Tyrkia (2,8), Vietnam (1,5), Polen 1,5), Pakistan (1,5), Jugoslavia (1), Nord-Korea (1,5), Storbritannia (0,8), Portugal (0,7), Indonesia (0,7). Tallene i parentes er i millioner og gjelder fram til 1987. 33 000 000 ble drept i krig mellom stater.

Hundreåret ebbet altså ut med totalitære regimers drap på 169 000 000 barn, kvinner og menn. Myrderiene settes på begrep av ordet democid, eller regimers mord på ubevæpnede enkeltmennesker eller grupper mennesker, der folkemord og politiske mord inngår. Massedrapene, med unntak av i Nazi-Tyskland, foregikk over en lang periode og uten særlige hindringer fra omverden. Sågar sto Kina og Sovjetstatene frem som tidenes store menneskelige og politiske fremskritt; åpenbaringen for mange norske og europeiske intellektuelle, partier med korrekte ideologiske forbokstaver og andre.

Tidligere var verden stor, uoversiktlig og ukomplisert. I forhold til 1900-tallets democides, brukte europeiske kolonialister omlag tre hundre år på å utrydde 600 000 indianere på det nordamerikanske kontinent. I dag er verden bitteliten, komplisert, væpnet til tennene, livsfarlig, men oversiktlig. I Irak lar nyttige idioter fra Norge og Europa seg bruke av Saddam Hussein, drapsmann av verste merke. I følge kilder, gasset Saddam 5000 mennesker i byen Halabja den 16. mars 1988. 29. august samme året gasset han 3000 i Bazi Gorge. I Anfals dødsleirer myrdet den stormannsgale despoten 150 000-200 000, i følge kildene. Hver dag dør mennesker i Irak, fordi Saddam underslår FNs mat og medisiner til befolkningen.

Må en spørre: Skal diktatorer få lov til å boltre seg fritt også i det 21. århundre? Skal de  fortsatt kunne torturere, undertrykke og drepe i ro og mak? Med FN på sidelinjen, en kjempe på leirføtter, fordi svake demokratier og maktfulle diktaturer – hånd i hånd – lar Guds kvern male langsomt? Hvor mange ubevæpnede greier et vanvittig system å avlive i løpet av noen timer, om den rette leder får utvikle masseødeleggelsesvåpen uhindret? Eller skal vi tro på en nyttig fransk idiots nylige besøk i hjemmet til en iraker. Der ble han ledd av. – Slutt med tullet, sa de til ham. – Vi vil jo ha krig, så vi endelig kan kvitte oss med vår diktator. Hva skal vi si om det? At ubevæpnede i fremtiden skal få velge; at maktfulle demokratier avsetter massemordere, og forhindrer at nye millioner forsvarsløse utslettes ved langsom undertrykkelse, tortur og drap? Kan 1900-tallets grusomheter begrunne og rettferdiggjøre slike valg?

Muslimske stater med til sammen 1 300 000 000 undertrykte mennesker, fordi alle statene er totalitære eller autoritære diktaturer, ønsker den Israelske stat jevnet med jorden. Bare amerikansk støtte og tilstedeværelse i området har forhindret det. Et interessant spørsmål: Hvorfor skjules det faktum, selv av borgelige europeiske regimer, at muslimske diktaturers terrororganisasjoner frem til i dag har vært en avgjørende hindring for fred i området? Ønsker også andre enn muslimske diktatorer jødenes undergang? Gikk to tusenårs antisemittisme og jødeforfølgelser under jorden i 1945 bare for skams skyld? Man undrer seg. I dag betegnes Israel, det eneste demokratiet i Midt-Østen, som den store undertrykker i området. I tidenes største bakvaskelseskampanje rettet mot USA, der Israel og jødene brukes som metode, stikker igjen diktaturenes nyttige idioter i europeisk etterkrigshistorie hodene frem. For å sløre til sin skammelige fortid (og nåtid; i følge HDR, har det nordkoreanske diktaturet sultet til døde 10 prosent av befolkningen sin, eller 2 000 000 mennesker, etter 1995), forsøker de av all kraft å fremstille USA som alle tiders morder og krigshisser.

Men det var altså ikke der vår moderne tids politiske massedrap og folkemord fant sted. Derfor stiger kvalmen, når hånlige tekster om vi som elsket Amerika fremføres. Koret av gamle og nye tilhengerne til de verste regimer historien har frembrakt. Hvorfor synger de ikke i radioen, debatterer på TV og går i tog til Youngstorvet for 170 000 000 ubevæpnede menn, kvinner og barn som hatet diktaturet og ble slaktet ned derfor? Kan noen svare på det?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *