0

Det naturlige utvalg

AP, NHO, LO, Likestillingsombudet, Norsk lærerlag og Barneombudet har forent seg i massiv kamp for å øke splittelsen av en grunnleggende sosial enhet: Familien; barnet har kommet på tvers for kjønnnslikestilling og økonomisk vekst. Debatten om kontantstøtten understreker med all tydelighet at barn er en av tidens største ulemper; en klamp om foten for det moderne prosjekt; en heft for dynamisk samfunnsutvikling; en brikke i politisk maktspill.

Barn har alltid hatt en svak posisjon i samfunnene. Prester har ofret dem til vrangvillige guder; vanskapte måtte dø i skogene; hardt arbeid har ødelagt utallige; barneprostitusjon er fortsatt legitimt; titusener dør hvert år av sår og underernæring i militær og økonomisk global maktutfoldelse. Vesten kvitter seg med sine barn gjennom institusjonalisering, ja, hevder man, det er til og med skadelig for barn å tilbringe for mye tid sammen med sine foreldre.

Charles Darwins (1809-82) grunntanke var at alle livsformer kjemper i en verden som er knapp på ressurser. Hver minste organiske forskjell har derfor betydning for naturens permanente sorteringsmaskin, der de dårlige variantene vrakes til fordel for de bedre. Slik velger naturen uopphørlig for å perfeksjonere livsformer i forhold til livsbetingelser, og på den måten oppstår et sett felles egenskaper for grupper organismer som er i stadig forandring: Det naturlige utvalg. På samme måten, hevdet Darwin, tilpasser moral og intellekt seg og løper parallelt med utviklingen.

Moderniteten begynner og slutter med mennesket. Som art er vi lettere utsatt for følelsesmessige og intellektuelle endringer enn organiske. I dette perspektivet er begrepet Det naturlige utvalg  godt egnet som metafor for lineær intellektuell utvikling i gjensidige påvirkninger mellom mennesket og samfunn.

Intensiteten i den industrielle utvikling har vært sterk og skjedd omtrent samtidig i hele den vestlige verden. Prosessen, etter hvert gjennomorganisert og ledet av få personer, har innpodet oss et sett politiske, økonomiske, religiøse og sosiale normer, der viktige fellesnevnere er frigjøring i mange sosiale sammenhenger, økonomisk vekst og materiell nytelse. Mulige trusler mot disse målene reduseres og fjernes med makt i det bestes hensikt; metodebruken forklares som fordelaktig og nødvendig i demokratiske prosesser, og får etter hvert aksept både innenfor snevre vitenskapelige miljøer og i bredere befolkningslag. Vår delaktighet i å velge ut grupper mennesker til fordel for fremskrittet og et optimalt funksjonsdyktig samfunn belyses bl.a. av steriliseringslovgivningen på 1930-tallet, lobotomeringen av anderledesværende etter krigen, abortloven som fjerner omlag 15000 fostre om året, neddopingen av gamle og uføre i institusjonene, stadig lengre sykehuskøer, synet på at arbeidstakere over femti år er uegnet og at alle mennesker under skolepliktig alder best lever opp hos surrogatmammaer med pedagogisk grunnkurs.

Industriell fremgang, overbefolkning og fattigdom bidro til oppløsningen av gården og bygda som produksjonsenhet og sosial enhet fra midten av 1800-tallet.  I vår opplyste overforbrukstid har vi blitt overbevist om at lønnsoppgjøret neste år, Lotto-trekningen, hundre prosent statlig ansvar for barn mellom skolepliktig alder og spedbarnsstadiet og ubegrenset individuell frihet kan bringe oss nærmere den endelige materielle orgasme.

Det fins lange tradisjoner i vestlige demokratier som knytter moral og kunnskap til nytte og makt, beskrevet ved at mennesket lever i dag mellom 75-80 år, men ser seg likevel ikke i stand til å ha den daglige omsorg for sine barn deres første leveår. Mest beklemmende kommer dette til uttrykk når samfunnsmaktenes nyttige idioter, psykologer og barnehagepersonell, i fullt alvor advarer mot skadevirkninger på barn som følge av for mye samvær med sine foreldre – uten at det reises en storm av protester. Det får en til å tro at Darwin hadde rett. Moral, intellekt og fornuft er størrelser og egenskaper som ikke eksisterer i seg selv, men oppstår og endres som en virkning av omstendighetene individet lever under.

This entry was posted in Humanisme. Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *