0

Diktatur og moral

Verdens største diktatur har snarest vært innom. Invitert av ordføreren. Han var imponert over delegasjonens størrelse. Uvitende om at regimets etikette bevisst legger an på å imponere. Motpartene skal føle seg viktig. Det mørner moralske innvendinger.

Man skal helst ikke ha god hukommelse for å sysle med politikk. Derfor kan Kommunist-Kina, et av tidenes verste totalitære diktaturer i følge Human Development Report, 2002, okkupere Tibet siden 1956. Ingen vil eller tør bry seg. Tilnærming til Kina er servilitet satt i politisk og diplomatisk system. Det har åpnet for vestlig kapital som har siklet over diktaturets markeder i årevis. Underdanighet perfeksjonert til rå realpolitikk. FN har ”glemt” Tibet fordi halve FN består av diktaturer. Det samme har Sikkerhetsrådet. Men så er et stadig maktfullere og markedsforlokkende Kina fast medlem akkurat der. Slik sørget rådet for at folkeretten ikke gjelder for hvem om helst.

Har det affisert Rød Valgallianse? Partiet gremmes nok over utviklingen innenfor diktaturet. Ettparti-ideologien sto jo sentralt i deres syttitrallsforestillinger om at styresettet i det ”sosialistiske” eksperimentet i øst var vestlige demokratier langt overlegent. Hvordan fordøye at kineserne drikker Coca Cola på McDonald i Peking, når rikshawen for lengst skulle ha rullet i Washingtons gater? Nei, det var sannelig ikke greit å hylle diktaturets representanter. Derfor gikk RV i dekning under besøket. Heller gikk det jo ikke an å stille med plakater og slagord for det tibetanske folket og undertrykkelse og mangelen på menneskerettigheter i ettpartistaten. Hvorfor lage forvirring? Tider kan jo komme. Partifellene i Norge satt derfor musestille under besøket. Her var det verken amerikanere eller jøder man kunne hetse. Altså ingen grunn til å bry seg. Derfor la også restene av landets venstreside lettet munnkurv på seg selv under besøket. Selv avisene mistet munn og mæle.

Det moderne mennesket, kom Georg Bernard Shaw fram til, har én dobbelmoral: én vi snakker om, men ikke lever etter, og én vi lever etter, men ikke snakker om. Med den   usynliggjør noen diktaturenes roller i verden. Andre bruker den til å fortie massiv undertrykkelse med. Den stryker hårene mildt og behendig. Slik kan alle med god samvittighet kjempe mot alle om de beste økonomiske posisjonene og kontraktene, arabisk og afrikansk olje som kinesisk ting-og-tang. Vår stortingspresident ikler seg den når han drar til Kina for å feire femti års diplomatiske forbindelser mellom diktaturet og Norge. Omtrent i det samme tidsrommet utryddet Mao om lag trettifem millioner uskyldige landsmenn på forskjellig vis.

Marked og profitt har gjort det nødvendig å sløre til og glemme vår samtidshistorie. Av alle holdninger kan det se ut for, at den moralske har utviklet seg til den mest uanstendige.

This entry was posted in Politikk artikler. Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *