0

Er ensidighet å manipulere?

Å manipulere handler om å undertrykke. Ikke overraskende er uttrykket av marxistisk opprinnelse, knyttet til økonomisk tenkning. Etter hvert tok marxismen opp i seg Lenins teser, eller var det omvendt, og raskt utviklet parløpet seg til manipulering som avlivet om lag 55 millioner egne innbyggere i Sovjetunionen fra 1917 og fram til 1989. Da falt den  demokratiske mur, med USA som grunnstein, over det verste diktaturet historien har fostret.

Manipulering har blitt en allmenngyldig godkjent øvelse innenfor alle samfunnsområder. En særpreget eksponent for den politiske typen som svinger seg fra tre til tre, er Arne E. Nilsens kommentar i ØP 24. ds.. Kjeld Willy Hansen var hakket bedre i avisen dagen før. Hansen brukte et velkjent knep for å begrunne ”kunstverket” Snøhvit: Underforstått, må ikke Snøhvit være sant, når kunstneren er jøde, fallskjermjeger og militærnekter? (Aftenposten bruker ”svensken” Cordelia Edwardson, tidligere jøde, som sannhetsvitne om Midt-Østen. Men hun er for lengst konvertert katolikk, geistligheten som grunnla antisemittismen) Dror Feiler bor også i Sverige. Hans svenske kone Gunilla var medkunstner. Dessuten har militærnektere aldri stått høyt i kurs, verken i Israel eller i Norge. Men det lå utenfor Hansen’ synsvidde.

Men la detaljene ligge. Hovedpoenget er at Nilsen og Hansen står solid plantet i ØPs utenrikspolitiske redaksjon. Derfra forer Avisenes nyhetsbyrå (ANB) oss med de rette innstillinger om Midt-Østen. Det høres jo nøytralt ut, men byrået het i 1912 Socialdemokratisk pressekontor, i 1984 A-pressens Oslo-redaksjon. Byråets kommentarer  dominerer ØPs utenrikspolitikk, ikke minst med sine mangler på motforestillinger. Redaktørene, som kaller seg uavhengige, vet at Israels egentlige fiender er de muslimske diktaturene i regionen (alle muslimske land i verden med til sammen over en milliard undertrykte, er diktaturer). Likevel forties muslimske diktaturers erklærte mål om å utslette Israel. Man fortier også at disse statene finansierer palestinske og arabiske terrororganisasjoner. Heller ikke problematiserer man at nevnte diktaturer er medlemsstater i FN. Der beskyttes de av folkeretten (unntatt Irak). Derfor kan de fortsatt bryte alle tenkelige menneskerettigheter. Det fortier også redaktørene. Derfor kunne meldingen om at Jihad og selvmordsbomber Snøhvit tok på seg ansvaret for mordet på 21 mennesker, herav fire barn, og 60 sårede på en restaurant i Haifa, komme fra Jihads hovedkontor i Damaskus uten et knyst fra FN. Derfor er det grunn til å spørre: Hvilket formål kan redaktørene ha med langvarig usynliggjøring av disse diktaturene og sin absolutte vegring mot å se Midt-Østen fra minst to sider?

Langvarig kritikk mot staten Israel synes vel anlagt og har vekket til livet slumrende antisemittisme. Selv Kofi Annan innrømmer det (svensk TV 25. ds. kl. 2015). Historien tatt i betraktning; å adskille gryende jødefiendlighet fra den ensidige fordømmelse av Israel via Sharon, og som vi har vært vitne til de siste årene, er full av disharmoni. Det viser de mange aksjoner, lite omtalt i norske medier, mot jødene i Europa for øvrig. For å gjøre kritikken mot jødene renere, tar noen nå et enda dristigere skritt:Det må være fritt fram for å kritisere Israels handlinger uten å bli beskyldt for å være antisemittist, hevder man. Selvsagt må og skal Israel kritiseres som enhver annen stat. Men fortsatt ensidig fordømmelse kan aldri bli tilnærmet begrunnet uten at Israels motstandere, de muslimske diktaturene og deres medspillere, belyses i samme grad. Hvis ikke fins det fortsatt gode grunner til mistanke om at det er jødefordommer som via mediale politiske og andre ”autoriteter” stikker hodene opp i dagens lys. -Faktisk og redaksjonell uforstand kan det vel neppe dreie seg om, jødenes historie tatt i betraktning?

This entry was posted in Antisemittisme. Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *