0

Høyres klamme hånd

Høyrekvinne, NHO-direktør, økonom og minister for utdanning, Kristin Clemet, vil omdanne barnehagene til matteklubber, står det i Aftenposten den 25. januar. Hun tror veien til å tenne nysgjerrigheten starter tidlig. Uskyld eller rå markedstenkning?

Et kort tidsrom etter krigen bidro markedsøkonomi til arbeid og velstand for de fleste mennesker i vår industrialiserte verden. I denne tilstanden eksisterte det imidlertid ikke likevekt. Status quo ville raskt satt produksjon og sysselsetting tilbake. Det førte til produksjon av unyttige varer og tjenester. Reallønnen vår økte hvert år. Produksjon, kjøpekraft og forbruk av stadig mer unyttige varer og tjenester ble intensivert for å opprettholde sysselsetting. Etter hvert overtok kapitalen kontrollen(et av Thorbjørn Jaglands naive EU-hovedargumenter er drømmen om å få kontroll med kapital og marked). Vandring i kjøpesentra ble livsstil. For å omdanne tidsforbruk til god og varm kjøpekapasitet også i vinterhalvåret bygger man nå tak over sentrum i byene. Målet er å styre hverdagen vår ned til siste krone. Dø gjerne av overforbruk. Markedets totalitære trekk trår tydelig frem. Naturligvis trengs det å utvikle tidlige mattekunnskaper for å finregne på fremtidig adferd.

Hvor er Clemet plassert i denne utviklingen?

I sitt voksne liv fra Handelshøyskolen til NHO har Clemet trikset med politikk og nøkkeltall. Rasjonalisert seg gjennom hverdagen med effektive bedriftsanalyser og politisk makt. Hjernevasket, om man vil. Da OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling i Europa) opplyste at vi brukte altfor mye penger i forhold til kunnskapsutbyttet, gikk Clemets bedriftsøkonomiske instinkter i den grad amok at hun forvekslet skolene i Norge med europeiske børser. Bunnlinjene lyste rødt. Aksjekursene raste. Inn med ny lederstruktur, rasjonalisering, effektivisering, nedbemanning og stordriftsfordeler. Kjente metoder; ned med kostnader, opp med aksjeutbytte!

Hvor enkelt gjorde Clemet skolene til produksjonsenheter?

Et vanlig virkemiddel salgskorps drives etter er å offentliggjøre omsetning per selger per måned innenfor organisasjonen. Konkurransen fremheves som særlig motiverende. Det var dette råskapens prinsipp direktør Clemet styrte etter da hun konkurranseutsatte grunnskolen ved å gjennomføre nasjonale prøver offentliggjort per skole per år.  For å demonstrere at skrittet fra moral til blodig massakre er kort, innførte Clemet resultatorientert lønn for lærerne. Mer frihet til skolene, sa hun, og oppløste klassestrukturene. Deretter strupet hun og Erna Solberg bevilgninger til kommunene, som måtte si opp lærerne, den viktigste ressursen i skolen. Undervisning i sammenslåtte klasser blir, akkurat som tenkt, brukt for å spare penger.

Hvilke pedagogiske virkemidler brukte Høyrekvinnen for å få dette til?

Bortsett fra makt og dermed tilgang til pressen, kjente Clemet til folkets smålige misunnelse av særlig ondsinnet karakter rettet mot lærernes arbeidstidavtaler. Noe lærerne – de mest vettuge, hardt arbeidende og lojale mennesker med ubetinget størst samfunnsansvar, men også de mest forsagte vesener i landet – dessverre aldri har gått i rette med. Utdanningsminister Clemet startet sin tiltreden umiddelbart med å hetse yrkesgruppen (hånlig om skrivefeil til  hun i Aftenposten den 25.ds. står på at det er lærernes skyld at barn i grunnskolen ikke kan matte). Politikere og foresatte, samt elever som bare vil lære hvis det er gøy å bråke mest mulig, fulgte opp. Lærerautoritet som ikke Stortinget for lengst hadde utryddet ble ytterligere redusert. Utdanningsforbundet, naturligvis landets saktmodigste organisasjon, lå som vanlig i dvale. Lærerne lokalt forble tause tilskuere. Siden har Clemet kjørt sitt eget løp.

Hvor lenge skal NHO-direktør Clemet tillates å forme barn og ungdom etter bedriftslogikk?

Norge har udiskutabelt et høyt udanningsnivå. Likevel har vi akseptert offentliggjøring av nasjonale prøver for å skjerpe konkurransen mellom skolene. I lys av generell kommunal fattigdom og økonomiske forskjeller mellom kommunene, brennemerker metoden skoler, lærere og barn i stort omfang. Ønsket om å gjøre barnehager til matteklubber kan umiddelbart se morsomt ut. Men hvordan skal vi forholde oss om ti år når OECD meddeler, at norske fireåringer ligger under europeisk gjennomsnitt i matte. Iverksette og offentliggjøre nasjonale prøver med byggeklosser for å skjerpe konkurransen mellom barnehagene i Norge?

This entry was posted in Utdanning. Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *