Humanetikk og teknologi

Du vet at om du stupte død ned på gulvet i dette øyeblikk, så stupte du rett i helvete, lød det fra indremisjonshøvdingen Ole Hallesby i 1953. Helvetesilden bidro til å opprette Human Etisk Forbund (HEF) tre år senere. Grunnleggeren, Kristian Horn, mente at når de unge lærte seg å tenke og forske, ville de bli ydmyke overfor livets og universets gåter. Mennesker med et humanetisk livssyn ville preges av respekt for folk med andre livssyn. Mitt håp er at kirken også vil tolerere oss, sa Horn.

Det hadde lenge vært behov for å redusere religiøs makt og innflytelse. Naturvitenskapelig rasjonalisme, økonomisk og politisk liberalisme og statlig kontroll over religionen i Norge, ble svaret. Deretter posisjonerte man den ut til folket stadig mer utvannet. Oppsmulingen har HEF siden femtitallet kjempet for å fjerne. Bør de lykkes?

Kanskje er det sant at gammel vane bidrar til at over åtti prosent av landets befolkning er knyttet til statskirken. Men ettersom bare en prosent er tilsluttet HEF, kan det bety at mennesket har behov for å søke fra et tingliggjort verdigrunnlag og over i trosforestillinger? Dette er et kjerneproblem for HEF: Man er bare ydmyk overfor gåter i den grad de kan avdekkes av vitenskapelig prøving og feiling, og stiller seg helt uforstående til at en guddom kan ha hatt en finger med i skapelsen. Men også universets egenlige form og innhold ligger utenfor menneskets fatteevne, selv om vitenskapelig rasjonalisme har gjort en rekke big bang og sorte hull forsøk på å forklare det. HEFs anstrengelser for sitt syn står ikke tilbake fra den overtro man tilegner kristne. Det bringer oss over på et annet kjerneproblem.

Hva er mest skadelig for samfunn og mennesker; troen på Gud eller troen på Ting(Ting: i sin helhet den materielle tilværelse som norm for godt liv). Betraktet i modernismens lys, oppdager den som vil at mens bruken av kristne verdier som begrunnelser for overgrep mot medmennesker har avtatt og stadig gjør det (andre religioner kan bedre), øker overgrepene mot menneskeheten som følge av vitenskapelig prøving og feiling på en rekke områder. 1900-tallets sekularisering har ikke bare stekket vingene på religiøs autoritet. I mangel på moralske normer, har man i truende grad utviklet teknologiske løsninger som et stykke på vei ser ut til å ødelegge klodens natur og miljø og kanskje utslette grunnlaget for menneskelig liv. Det kan gå til helvete, så å si, noe som bringer oss til neste kjerneproblem

Naturvitenskapelige fag har en fremtredende plass i norsk skole (og i verden ellers). Det er slik at utviklingen drives av kunnskaper innenfor disse fagene. Sentralt står økende produksjon og forbruk av stadig flere unyttige varer og tjenester til et marked, der teknologiske løsninger som metode ødelegger kloden for å hevde seg i konkurransen. Betrakter vi forholdet i lys av HEFs vedtekter, der det står at verden og tilværelsen må bygges på støtte i vitenskapelige metoder og resultater, er det grunn til å spørre hvilke forkynnelse som bringer oss mest i konflikt med eksisterende og fremtidige menneskerettigheter: Den om vitenskapen eller den om kristendommen?

Menneskerettighetserklæringen sier, at enhver har rett til tanke-, samvittighets-og religionsfrihet. Det står ikke noe om at forkynnelse av en kulturs religion er forbudt. Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal ha. Skal det også gjelde for naturvitenskapelige fag – den humanetiske vranglære? Og vil ikke det komme i konflikt med HEFs forestillinger om å bli ydmyke over universets og livets gåter gjennom å tenke og forske?  Selvsagt må noen få lov å ta sine barn helt ut av KRL-faget. Men la oss reflektere kort over det norske folk. Sekter tar jo gjerne begrepet til inntekt for sine argumenter. 85 prosent av folket er tilsluttet statskirken. 1 prosent hører hjemme i HEF.  Tror man en folkeavstemning ville forby fortellingene fra Bibelen i barnehager og skoler og i stedet innføre reklame som viser hvordan vi kan utrydde naturen raskest mulig – etter å ha forklart den moralske forskjellen for velgerne først ?

Nei, vi tror mennesker har godt av en dose kristendom i barnehager og skoler inntil noen påviser hvilke skader litt forkynnelse og salmesang har påført den norske folkesjela. Litt formalisert religion har oppdratt folk til en viss grad og bidratt til stabilitet. Den kan fortsatt behøves i en oppløsende, tingliggjort og flerkulturell samfunnsutvikling.  Humanetikerne har på den annen side utviklet utpreget intoleranse overfor kristendommen. Den splitter langt mer enn den forener.

Er HEF i utakt med grunnleggerens ånd?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *