0

Kjærlighet, hoste og fattigdom

Fattigdom kan bekjempes på så mange slags vis. For eksempel kan de fattige ta p-piller og død ut sakte og sikkert. Både de i ånden og de uten. Vi kan også forlate fattigdommen, vandre ut altså. Nå; det hjelper kanskje ikke så mye; noen enda fattigere vandrer jo bare inn. En tredje mulighet er at vi kan slå oss til ro med at et liv i fattigdom ikke nødvendigvis er et fattig liv. Eller du kan bli politiker om det røyner på. Gjenganger. Og fremtiden kommer til å by deg på ufattelig politikk, rikholdig på fattige opplevelser og fattig på rike.

Fra forhistoriske stolpehull med skråutsikt til den forhatte Nordigarden oppdager vi at det også er to andre forhold som ikke kan skjules: Kjærlighet og hoste.

Kjærlighetens veier er uransaklige. Og nå har den også havnet så deilig i klemme mellom kapital og politikk i sentrum. Ja, for hvor ellers fins kildene til det beste og verste i oss. Bonden oppe på Nordigarden har vært plagsom i mange år. Lenge har han planlagt å bryte ny mark. Den trengs sårt, er nesten alle enige om. Derfor må det bygges tak over Midtigarden. At det kan ruinere husmannsplassene på Vestigarden og Østigarden, hvem bryr seg om det?

Naturlov er naturlov. Hva som skjer i skogene omkring, er da ikke vår sak. Nei, nei, vi snakker da ikke politikk og kapitalavkastning, bedyrer turtelduene åndeløst. Politikk forekommer oss ganske fremmed. Og penger er da ikke alt. Nei, vi har da nok med å sparke rådmannen per mobil mens han spaserer på Karl Johan, klippe snorer, jage næringslivet ut av kommunen og posere for pressen. Men…? Er du gal! Ikke så mye som et bitte lite politisk strategisk røyksignal stiger opp over morgenkaffe eller rødvin. Man er da inhabil, må vite!

Det siver gråblått opp fra et dypt stolpehull lenger borte på det attraktive jordet. Hører vi rutinert morgenhoste surkle nede i bronkiene? Altså, pusten kommer tilbake etter et langt magadrag, folk skal altså handle seg enda fattigere for at det skal bli liv på gårdsplassen i Midtigarden? Ja visst! Det er den nye livsstilen. Mye penger i den, vet du ikke det? Men skal det ikke bo noen der? Er du gal! Kvadratmeterprisen i toppetasjene over butikker på forsorgen er bare for eldre pengesterke som ikke tør gå ut etter midt på dagen. Livsfarlig. Leser du ikke ØP, eller; mye, mye farligere å være sentrumsleder enn rådmann.

Men hvor skal man hente alle menneskene fra, til å handle og ete og drikke i Nordigarden og Midtigarden og Vestigarden og Østigarden, kan du si meg det? Underernæring og kikhoste brer seg utover jordet. Snart er det jo bare uføre, arbeidsledige, bønder på subsidier, skoler på konkursens rand og en ny overbetalt rådmann igjen her, høres nede i hullet. Mille Marie og han Stein kan jo ikke rå med alt vel? Kjære deg, drenger med høye inntekter fra Bortigarden skal snart slå seg ned i de attraktive hullene våre, reise tilbake for å jobbe i fjøset og returnere hver dag. Slikt blir det ømme sittemuskler av. Investorer vet slikt. Hva fanden skal vi ellers med et spahotell for midt ute i fjorden, tror du. Men hardt tiltrengt næringsliv på et jorde? Nei, vet du hva! Det virker da bare forstyrrende på bygdas hverdag.
Men strippeklubben i havnestrassen da? Endelig litt berømmelse, hva? Veldreide pupper og lår fra Guds hånd. Midtigarden endelig best i Norden på naturlig kjærlighet, ja, langt nede i Europa. Og så, Damaskens forbund av hvite riddere inn med svingende vinglass og svære overskudd ut! Hva byr du meg? Er det kanskje forskjell på naturlige vulgariteter mellom den plysjen og bakrommenes uanstendigheter bygdas prester og lensmenn og lærere stripper i, hva? Hør nå her, de er gjengangere med p-piller på baklomma, skjønner du ikke det. Men døde ikke de langsomt ut? Nei, bare trollene dør, ikke gjengangerne. De lever selv om solen skinner på de aldri så mye. De tar piller mot alt.

Voldsomme hosterier stiger opp fra stolpehullene.

This entry was posted in Politikk artikler. Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *