Husfilosofen

…Sigrunn Yssen og hennes våpendragere. Ei lunte på jakt etter sprengstoff. Satt noen klar med gubben? Kanskje. NRK, Aps ryktepsreder, gikk i alle fall til frontalangrep gjennom alle kanaler. Valla gjorde tabber midt i rampelyset. “Vi” er ufeilbarlig; Yssen løy eller hadde misforstått. Trakassering? Fy og fy!, ikke i LO, nei! Regnet Valla med at den innerste kretsen ville skjerme henne? Tidligere arbeidskolleger bekreftet Yssens versjon. Hvem snakket sant?

Skjelletter skramlet ut av skap. Flere hadde fått samme behandling som Yssen. Gamle fronter kom til syne. Fylkesledere i Ap ville ha Valla vekk. Forbundsledere i LO satte spørsmålstegn ved henne som leder. Stortingspresident Thorbjørn Jagland, flasket opp i ovnskroken på Youngstorvet og daværende statsminister, viste kort; Valla hadde fart med løgn som justisminster. Grunnplanet i den gamle erværdige gav uttrykk for misnøye med lederen. Et uttrykk for hva man snakket om på arbeidsplassene til daglig, eller bare tidsriktig moralsk forargelse?

En tapende Valla hadde buret seg inne. Hvordan berge makta? Æren hadde for lengst gått til helvete. Høy og lav og halve Norge ba henne tynt og tykt om en unnskyldning. Vise styrke. Men nei, det gjør bare pusekatter. For sent kom en halvkvedet vise; Jeg har vært bevisstløs i gjerningsøyeblikkene eller også de andre. Topplederen greide ikke å innrømme elementære menneskelige egenskaper; også jeg kan gjøre feil. Styrke eller svakhet?

Liv-Gerd Valla har skrevet sin nekrolog. Klamrer seg til stumpene. Noen gode resultater blandet med løgner, trakassering og brutal lederstil. Lar LO og Ap blø. Den innerste kretsen skrev i dag under på Vallas fortsatte lederskap. I stedet for å be LO lederen ta ansvar og gå av.

Og Ingunn Yssen? Vel, vi får se hvor i Ap-hierarkiet hun havner med tiden.

Unnskyldningen Liv Gerd Valla fremfører gjennom Dagsavisen viser at hun kan mangle innsikt i egen personlighet. Sperrer som flagger når hun nærmer seg grenser for hva som er tillatt. Blindsider kalles det også. Mangel på empati en annen mulighet. Valla kaller sine “utbrudd” for utilsiktet. Fester man minimum av tillit til andre ressurssterke personer enn Ingunn Yssen – og som Valla har overkjørt – fremstår imidlertid Vallas (leder)problem som grunnleggende svakhet man ikke forventer hos toppledere.

Provoserende unnskyldning, kaller stortingsrepresentant Rolf Terje Klungland (A) Vallas canossagang. Spørsmålet er om ikke Valla fortsatt befinner seg i en viss “bevisstløs” tilstand: De alvorlige påstandene fra Ingunn Yssen ble mottatt med sjokk og vantro, fordi de var helt ukjent for meg, Valla viser til pressekonferansen. Men kan Yssens versjon ha vært ukjent? Valla hadde ikke bare uformelt omgått Yssens stilling (brukte heller nestleder; verre trakassering kan neppe oppleves). Anklager om manglende kompetanse på flere små og større arbeidsområder og svært sårende behandling bekreftet av medarbeider, gjorde at Yssen var på vei ut av LO. Kan Yssens fremstilling han vært så overraskende for Valla – eller hang bare varselflaggene slapt ned som vanlig?

Saken blir ikke bedre av at Vallas unnskyldning tar hele LO til inntekt for sin ufølsomhet (empatimangel?).

Nå koker det i store deler av LO. Det må ha falt Valla meget tungt for brystet å si unnskyld. Beklagelsen kom nemlig alt for sent. Det styrker antakelser om at Valla kanskje søker makt for maktens skyld. Ved sine handlinger har hun satt LO og Ap i tilstander av vanry. Derfor burde Valla trukket seg etter å ha erkjent sin utilstrekkelighet på en overbevisende måte. Det hadde vært å vise styrke.

Valla som fortsatt sjef, leder for valgkomiteen i Ap og sentralstyremedlem er en gavepakke for opposisjonen frem til neste valg. Eller fins det “høyere” makter i dagens Norge enn LO leder Liv Gerd Valla? Vi får se.

Avsløringer har fulgt i kjølvannet Ingunn Yssen mot Liv Gerd Valla. Statssekretærer, politiske rådgivere, en tidligere justisminister og medarbeidere i forskjellige arbeidsforhold tett innpå Valla har bekreftet Yssen. Vi hører og leser om en leder som truet og løy. Bygde ja-hoff omkring seg med brutale metoder. For ingen tror vel at hun valgte nei-mennesker?

Frykt knyttes til bildet som tegnes av Valla. Søkte hun makt for maktens del? Ikke nødvendigvis for å gjøre organisasjoner god gjennom sine medarbeidere. Menneskene omkring kom i andre rekke. For eksempel ryddet hun unna sin statssekretær Berit Reiss-Andersen: Husk jeg har mektige venner!

Hva annet var det enn et verbalt nakkeskudd?

Andre ofre og tilskuere i saken Valla tør nå stå frem. Ser man en fallen? Hadde Yssens ryggdekning i Ap eller LO eller hos begge, da hun spilte ut mot sin sjef? Det ser slik ut. Hun ville ellers ha brent sin politiske karriere. For godt eller i alle fall for lang tid fremover. Antok man at Valla ville komme tapende ut?

Gå av, sier eksperter. Fjern henne som formann i Aps valgkomite, forlanger tidligere våpendragere. Trekk deg, Valla, meddelte 93 prosent av de som ringte Holmgang i går kveld. Ja, også et flertall i LO ber Valla tre tilbake. Næringslivsledere med adskillig mer tillit enn Valla hadde for lengst pakket sammen for å berge videre karrierer. Valla står frem som en sterkt redusert lederskikkelse. LO har lidd nederlag ettersom saken har rullet opp. Ap som parti svekkes. Samrøret med LO problematiseres. Hvor går smertegrensen?

LO bidro sterkt til rød-grønn valgseier. Nå sprer frykten seg for at de rød-grønne kan tape kommende valg. Beinmargreflekser i graven til et annet norsk hus: Ingen Jagland-reprise, takk! Derfor, går Valla av på stumpene hun ennå har igjen – eller må noen enda mektigere løsne et avgjørende verbalt nakkeskudd?

LO leder Liv Gerd Valla var et splitt og hersk menneske også som justisminister, sa daværende statssekretær og nåværende advokat Berit Reiss-Andersen til Aftenposten og NRK. Da Reiss-Andersen sa opp stillingen som følge av Vallas autoritære lederstil, grep Valla til trusler og løgner.

I NRK Dagsnytt morgen i dag sto også en annen av Vallas statssekretærer frem: Jeg sa opp stillingen ene og alene på grunn av justisminister Vallas umulige lederstil, uttalte Øystein Mæland. Under Valla slutte også politisk rådgiver Øyvind Slåke.

Mektige forbundsledere tviler på sjefens lederstil. Det gjør imidlertid ikke kulturminister Trond Giske. Spørsmålet er om ikke nettverksbygger Giske har valgt gal maktbase for fremtiden.

LO skal i tiden fremover bedrive kampanje mot mobbing på arbeidsplassen. Sjelden har eksemplets makt - og avmakt – kommet bedre til sin rett…

Amerikanskeide Scandic Hotels nekter cubanere å bo på hotellet. LO protesterer kraftig. Vi er enig. Amerikansk utenrikspolitikk har ingen ting i norske hotellkorridorer å bestille. NRK Dagsrevyen meddelte i kveld, ikke overrskende, at flere politiske partier kom til å demonstrere utenfor USAs ambassade.

Gjerne det.

På den annen side; Cuba er et klassisk diktatur (diktatur er det motsatte av demokrati). Et av de siste i verden og det verste på sine kanter. Ettpartistaten der de aller fleste menneskerettigheter har vært brutt i mange tiår. Men til tross for tilstanden, kan vi ikke erindre at LO og norsk venstreside – i og utenfor Stortinget – noensinne har demonstrert utenfor Cubas ambassade i Oslo. Og ikke bare det. Nåværende regjering bøyde seg for diktatoren Castro etter direktiv fra LO om ikke å invitere cubanske opposisjonelle til 17. mai feiringen i 2006.

Det er mange aspekter ved slik overbærenhet med undertrykkelse av et helt folk. Den mest interessante er det faktum at LO og norsk venstreside så åpenbart demonstrerer sin støtte til et totalitært regime.

Mulig, for Ingunn Yssen versus Lo leder Liv Gerd Valla syns å være noe mer enn en personalsak. Forholdet er gitt enorm oppmerksomhet i mediene. Det gjelder særlig i NRK, en åpen kanal til Ap og regjeringen. Yssen er solid plantet i Ap. Hun og hennes våpendragere har gode forbindelser. Skittentøyvasken kan peke bakover på høsten 2006. Hånd i hånd med NHO kjørte Valla over statsminister Jens Stoltenberg og regjeringen i sykelønnsaken.

Maktkampen var åpenbar: Hvem skal bestemme hovedretningen i norsk samfunnsutvikling.

Er Valla autoritær? Som student på 70-tallet var hun aktiv i Kommunistisk Universitetslag (KUL), og samarbeidet med Kommunistisk Arbeiderforbund (KA). KUL ble etter hvert KAs studentorganisasjon. Politikk i kommunistisk regi var, og er fortsatt, autoritær inntil det totalitære. Derfor gikk og går ikke veien til makt i Norge via det idegrunnlaget, og heller ikke i et mini SV.

Ap ble hennes maktbase som for en rekke radikalere til venstre for sosialdemokratiet, før og etter 1989 (et problem?). Lederstil og metoder kan altså fortsatt bære preg av Vallas “barnelærdom”. Det samme antyder Vallas sterke sympati for det totalitære diktaturet Cuba. Vi har heller ikke sett LO lederen og hennes hoff på barrikadene mot kinesisk okkupasjon av Tibet, og den økonomiske stormaktens nyimperialisme på det afrikanske kontinent.

Takhøyden i LO er særlig lav under Valla, i følge NRK Dagsnytt morgen. Vallas lederstil er kjent som dårlig i andre sammenhenger. For å legitimere sin uskyld og samtidig vise styrke, tok Valla med seg LO ledelsen på gårsdagens pressekonferanse. Var deltakelsen beordret? Fremmøtet kan nemlig komme til å vise seg som et gedigent feilgrep for flere dersom “personalsaken” fortsetter å utvikle seg negativt for LO sjefen.

Er Yssen mot Valla i større sammenheng en kamp om hvem som skal lede Norge de neste årene? Vi imøteser de neste rundene.