Husfilosofen

Plutselig en dag…

…plutselig en dag åpenbarte mennesket seg på jorda. Kanskje ikke over natta. Det kommer an på hvem man tror på, Gud eller Den guddommelige humanetiske vitenskapen. Som kjent har begge tatt grundig feil. Ikke fra tid til annen, men jevnt og trutt: Et stort smell? Uklare konturer formet av luft, ild og vann? Eller svingte Vår Herre med tryllestaven, og vips! så vandret mannen rundt i Edens have med verkende ribbein og fikenblad foran dingeling?

Vites ikke, men hvorfor mannen kom først, har vært antydet. Menn ville gjerne være den første hos kvinnen, men ingen den siste…og selv om kvinnebevegelser stritter og skritter i mot, er forskjellen mellom mademoiselle og madame stadig monsieur. Primærbehovene kan vi ikke leve uten. Akkurat som sex er en absolutt nødvendighet for at vi overleve. Brutal og fornøyelig sannhet hånd i hånd.

Men rovdyr lusket i skogkantene. Mennesket måtte ta vare på seg selv. Ikke først og fremst fordi farlige dyr fortærte oss i små og store porsjoner. Nei, det var det tenkende mennesket som mennesket måtte ta seg i akt for. Med klubber av tre og stein slo vi inn skaller på hverandre. Vi ble jo stadig farligere. Det ble nødvendig med enda farligere våpen. Ut av middelalderen og noen hundre år med krig, uniformerte Solkongen sine hærer. Europas fremste kulturnasjon var grunnlag. Senere kronet med Frihet, Likhet og Broderskap, grunnsteiner i vår egen grunnlov. -Og mange andres.

1700-tallet sto i filosofiens og naturvitenskapens tegn. Humanisme og mattematikk hånd i hånd. Det måtte naturligvis gå galt særlig da også politikeren så dagens lys. Slutten av 1800-tallet og begynnelsen på det tjuende århundre toppet seg med livsfarlig europeisk nasjonsbygging. 1914 opprant med Europa så overlesset av våpen til selvforsvar, at vekten av en revolverkule var nok til å senke 10-15 millioner mennesker ned i en tidlig grav.

Skapte Gud mennesket i et anfall av dårlig humør? Fanden vet, men i alle fall forfinet europeerne seg med tiden til medmennesker med den greske kulturarven i baklomma. Vi fremstår jo som særlig åndefull ved å sitere Sokrates, Platon og Aristoteles. Etter 1918 skulle vi aldri avlive hverandre på så bestialsk vis. Det gav blod på tann! Fascisme, nazisme og kommunisme ble tatt i bruk for å holde orden på enda farlige folk. Nye våpen ble pønsket ut. Og i spissen for Europas andre store kulturnasjon la Hitler nye 50-60 millioner mennesker under torva verden over. Det var likevel ingen ting mot kommunismen. Den avlivet på idemessig korrekt måte 60 millioner egne innbyggere mellom 1917 og 1989.

Var toppen nådd når det gjaldt menneskets evne til å forsvare seg mot seg selv? I 1945 slapp et bitte lite fly ei bitte lita atombombe over en liten by. På noen sekunder smeltet over hundre tusen mennesker. Noen dager senere fordampet nesten like mange i en annen by. I beste mening begynte mennesker i land med respekt for seg selv å produsere raketter og atombomber i vanvittig tempo. I løpet av tiden det tar et fikenblad å falle til jorda kunne vi snart utrydde oss alle. Mennesket hadde omsider skjønt hva medmennesket var i stand til å gjøre mot medmennesket. Kunnskapens tre hadde forspist seg inn i himmelen. På bakken under det lå Gud og Den guddommelige humanetiske vitenskapen og kavet med greiner i ene handa og motorsag i andre.

-Og vi andre? Joda, vi lever da lykkelig på kjøpesentrene med tak over hodet.