0

Bedraget bærekraftig utvikling

Gro Harlem Brundtland ledet arbeidet i Verdenskommisjonen for miljø. Bærekraftig utvikling ble et begrep. Daværende rådgiver for Harlem Brundtland, professor Hans Chr. Bugge, summerte opp miljøutviklingen i Norge femten år etter Brundtlandkommisjonens rapport i 1987.

Hva hadde skjedd?

BNP i Norge hadde økt med over førti prosent. Det var vesentlig høyere enn gjennomsnittsveksten i andre industriland og i verden som helhet. Vårt personlige forbruk gikk opp med over tretti prosent i perioden; husholdningsavfallet med femti. På bruk og kast var vi blant de ypperste i verden – som på så mye annet…

Personbiltrafikken opp minst tretti prosent. Støtten til offentlige transportmidler halvert. Energiforbruket tretti prosent høyere. OECD konstaterte at utvikling av energieffektivitet og alternative energikilder var svak i Norge.

Dyre-og plantelivet utarmet i økende grad. Gytebestanden av flere viktige fiskeslag faretruende lav. Overfiske fortsatte. Oppdrettsnæringen medførte store miljøproblemer. Laks var forsvunnet i om lag femti vassdrag og sterkt redusert i mange andre. Mange sjøfuglarter i synlig tilbakegang.

Norsk oljepolitikk hadde aldri vært diskutert ut fra målet om bærekraftig utvikling. Høy oljepris gjorde Norge enda rikere. Utvinningstempoet var for høyt. Utslipp til luft og vann fra oljevirksomheten hadde økt. Den økonomiske veksten skjedde på en slik måte at miljøvirkninger og ressursforbruk fortsatte å øke, fastslo OECD.

Atmosfæren pustet tungt. Selv bærekraftig utvikling tømte ressursene. Bare litt saktere en full rulle. Miljøpartiet SV hamret inn budskapet: Mer sosialisme, bedre miljø. Stormet inn i kommunestyrene i 2003. Sosialisme, nøkkelen til et bedre liv!? Med stort velgerfrafall til regjeringsmakt i 2005. Større fremgang med sosialisme!? Partiet halvert i 2007. Skjønte ikke folket noen verdens ting?

Nord til syd ignorerte miljøtruslene. Nei takk, vi vil ha mer godis, ikke sosialisme! Derfor kaver partiet i sterk motvind utenfor Vesterålen, Troms, Finnmark og i Barentshavet oppblåst av olje og gass. Helst hadde man sett at også utvinningen i Nordsjøen ble stanset. Sutt på finger’n, fremtidige pensjonister! Alle forsto jo hva det betydde. Og sendte SVs miljødrømmer fullrenset opp mot himmelen fra dag en.

Vel, vel, hvilket politisk parti med ønske om å overleve neste valg tør redusere femti års økende overforbruk? Hvem tør begrense produksjonsvekst, økonomisk vekst, markedskraft. Løp ikke å kjøp! Materiell overflod eller barkebrød. Individuell frihet eller kollektiv tvang.

Folkets behov for nytelse forsto Jens Stoltenberg seg bedre på. Ønsker gikk i oppfyllelse; litt rikere for hvert år, litt mer forbruk, kaste mer, kjøre mer bil, fly for ei krone. Miljøløsninger fins jo rett rundt hjørnet, ikke sant. Norge bare kvoterenser alle nåværende og kommende ”miljøsvin” over hele verden. Og vips! så kommer et duggfriskt 2050-pust til oss alle. Om hundre år kan alt være gjemt.

For…

… kan det være at overbefolkningen i Kina, Asia, Afrika og Sør-Amerika skjer for hurtig? Miljøfrelseren Norge øder hele oljeformuen på å skaffe oss et kvotebetalt pustehull – om ikke et globalt økonomisk krakk tar hele sulamitten. Samtidig tilegner den enorme tredje verden seg våre levevaner mye, mye fortere. Kravene der er sterke. Forbruker all fornybar energi uhemmet urenset slik Vesten har gjort et par hundre år. Mens naturen tar grusom hevn og drukner, steker og kveler oss under søppelhaugen sin. Hvis FNs klimapanel har rett.

Men er det så sikkert?

This entry was posted in Politikk artikler. Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *