Stein Ørnhøi på feil barrikade

Vi er født på barrikadene. Det er der vi har tradisjon for å være, sa Oddny Miljeteig, leder av SVs skolepolitiske utvalg. Sant, bare at partiet ble født på feil barrikade. Den het Norge ut av Vest-Europa, Norge ut av NATO, vekk med USA. Man ville et sosialistisk Norge til venstre for sosialdemokratiet. Vestens idealer sto i veien. Einar Gerhardsen satte foten ned. Utbryterne fra Arbeiderpartits ytterste venstreside dannet SF. Klappet høylydt på ettpartimøtene i øst.

Til ingen nytte. Det sosialistiske eksperimentet i øst hadde utviklet seg til undertrykkelse uten sidestykke. Heiet frem av norske og europeiske «intellektuelle». Utåndet etter sytti år mot den demokratiske mur i vest. Norsk venstreside lå i ruiner etter en kort oppblomstring mot EF-medlemskap. Sosialismen var grundig avsklørt. Hva nå?

Partistrategene la på et tykke lag demokratisminke: Partiet begynte å kjempe for bedre skole, bedre eldreomsorg, bedre miljø, kvinnefrigjøring, flere barnehager, likestilling, uhemmet abort. Noen antydet at EU var spiselig. En annen strateg foreslo til og med at man skulle strekke ut en lillefinger mot NATO. Åtti prosent av folket var jo for. SV ble til forveksling lik ethvert annet parti (legg merke til at ettpartifantastene i RV har gått frem på samme måte etter 1989).

Det var på denne barrikaden Stein Ørnhøi ble unnfanget. SF-grunnleggernes alter ego. Hele sitt politiske liv har han slitt for å sverte det atlantiske samarbeidet. Sirkulert i utkanten av Maos røde galskap. Den som fortalte oss, at demokratiene i Vest-Europa var farlige for Norge. De som i dag fremstår i rosa med en ordfører i Norge etter at Gerhardsen kastet dem ut på Kråkerøy for snart seksti år siden.

Ørnhøi grånet i partiets kulisser. Han ble strateg. Sminkør.

Unge mennesker med populistiske valgprogrammer og slagord og godt humør åpenbarte seg. Etter førtifem års ørkenvandring dannet partiet flertallsregjering med Ap. Maskeballets høydepunkt. Barnehage for alle? Miljø for alle? God alderdom? Mindre fattigdom? Men hva skjedde: Boikott Israel! SV gikk amok i kommunestyrene. Et lite demokrati i Midt-Østen omringet av autoritære og totalitære islamske stater og tre hundre millioner muslimer skulle isoleres. Sende norske kampfly til Afghanistan? For å nøytralisere det verste terrorregime verden hadde sett etter Stalin, Mao, Hitler og Pol Pot?

Feberhet gikk SV amok på stortinget. Vi har fått makt! Stormet ut på Løvebakken. Knyttet nevene mot USA og NATO. Ventetiden var over. Utenrikspolitikken skulle heretter rediegeres i SVs sentralstyre.Vi har fått makt!! Å forpurre flykjøp kunne bli en pen nedtur for Norge i forhold til NATO og USA. I egenskap av rådgiver for partileder Kristin Halvorsen i sikkerhetspolitiske spøsrmål, tok Ørnhøi underhånden kontakt med svensk storkapital. Mål å påvirke Norge til å kjøpe JAS Gripen.

Sminken rant i strie strømmer.

Et norsk-svensk forsvarsforbund er ennå våte sosialistiske drømmer, men gikk i graven med ideen om en nordisk union og utviklingen mot EU. I dagens europeiske relasjoner mangler et slikt forbund politisk tak og fundament. Ikke annet enn blår i øynenen på historieløse folk flest. Men litt historieforfalskning passet bra for å slå kiler mellom Norge og NATO/USA i flykjøpsaken. For å olje partiapparatet hadde man i arbeidsprogrammet skrevet inne et fremtidig sikkerhets-og forsvarssamarbeid med et stadig mer autoritært Russland. Formuleringen står der ennå. Folkemordet i Tsjetjenia skal så menn heller ikke stå i veien!

Barrikadene hadde begynt å gløde under partiet allerede etter stortinsgvalget i 2005. Arne Treholt kosepratet i åpenlys hemmelighet på gatene i Europa med sine russiske føringsoffiserer. Halvorsen sin utsendte ble tatt med med buksene nede av selveste Dagbladet. Han fraterniserte med en annen av partiets arvefiender, Storkapitalen. Midt under kommuenvalgkampen. Folk la sammen to og to. Barnehager og miljø var ikke det vikigste. Nei, å finne måter å isolere Norge fra USA, NATO og EU hadde pågått i all hemmelighet.

Den største skandalen under valgkampen?

Det var en gang i august…Javisst. Bare les Ørnhøis kronikk i Aftenposten. Ørnhøi raljerer over sine kritikere. Taperens forsvarstale. Jeg er jo den virkelige demokrat, står det mellom linjene. Skriver mannen som i hele sitt politiske liv arbeidet for å rive oss løs fra atlanterhavssamarbeidet. La gå at han ikke tenkte å legge oss i lenker. Men det er hva sosialismens idelære gjorde med hundrevis millioner mennesker siden 1917. La gå at han har de beste hensikter, men fortiden skremmer. Å forme samfunn på fellesnyttens førte til undertrykkelse og tvang.

Men det var også en gang i oktober… SV-slagordet ulike mennesker, ulike løsninger er et bedrag. Motsetningen til partiets kollektive paranoide modus i en historisk kontekst. Folket som SV har «legitimert» sin utenrikspolitikk med til alle tider, halverte partiet. Individet har aldri stått høyt i kurs hos SV. Folket talte fra nord til syd. Ikke bare populismen fikk nådestøtet i kommunevalget. Folket vil ikke la seg forme av SV-sosialisme.

Barrikadene brenner.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *