Husfilosofen

La alle barn komme til meg. Noe religiøst er det over kampen for full barnehagedekning. Til sterkt reduserte priser. Så alle mødre og fedre kan realisere seg utenfor hjemmet. Med skurekost og stresskoffert. Der blir det likevel stadig dyrere å bo. Særlig når SV får oppfylt ønsket om økt boligbeskatning. Det skal svi å leve som arbeiderkapitalist. Stemme SV. Med bidrag og hus og hytte og båt og to biler og forurensede flyreiser.

Forventningen til livet blir stadig større, og det man tør forvente av livet stadig mindre. Snart halter vi med gåstol mot nøysomme lutherske senger i offentlige trimrom, bad, lager eller korridorer. Vi er jo alle lovet en plass i himmelen om vi bare tror hardt nok, skryter biskopene av i sine tomme kirker. Men kommer det i det hele tatt noen dit? Nei, se det er like usikkert som en fremtidig plass i tiltrengte institusjoner, menneskets forlengede skygge.

Hellig er våre politiske finansakrobater. Høyres slagord om mer helse for hver krone, er for ingen ting å regne mot rødgrønn omsorg for oljefondet og helsebudsjettenes ve og vel. De usyndige forestilles evig liv fra landets prekestoler, mens det bare er regjering og Storting som er sikret kjapp behandling. Vi andre må belage oss på å kanskje måtte dø i en eller annen kø om uhellet skulle være ute. Og det skal ikke mye til her vi kjører omkring på verdens dårligste veier. Eller gjennom tunneler som faller i hodet på oss nesten daglig. Det blir stadig farligere å være norsk.

Men jeg har sett lyset, sa helse-og omsorgsminister Sylvia Brustad til Diabetesforbundet. Rødgrønne politikere sier alltid at jeg har ordnet med ditt, og jeg skal sørget for datt. Uten at det akkurat merkes. De fattige blir fattigere. Sykehuspasienter er underernærte. Og i dag markeres FNs diabetesdag. Dit er ikke ministeren ønsket, uttalte forbundet til NRK i morges. Hun har ikke lagt to pinner i kors for oss. For oss alle andre har hun korset seg på teveruten over det meste. Nå håper vi Sylvia forsvinner ved neste korsvei. Akkurat som hun likestillingsministeren med de lange festkjolen. Hører du det, Jens?

Kunnskapsministeren har også hatt åpenbaringer. Han vil satse på å lære norske elever kinesisk. Det gjelder oljeformuen, vår aller største helligdom. Den som skal komme våre etterkommere til gode. Om vi overlever utslippene fra norsk oljeutvinning verden over og global oppvarming. Bingen skal flyttes til Kina, verdens største diktatur. Står vi han av i innsparte sykehuskøer og overfylte korridorer og offentlige trimrom og baderom med ene foten på bananskallet, blir pensjonene våre i fremtiden utbetalt på kinesisk.

Jens blir jo eldre for hvert år han også. Og det verste med å bli eldre er at jevnaldrende er blitt så fryktelig gamle. Kan det være derfor Jens har bedt lavere makter om hjelp? Å plassere alle barn i landet på institusjon er ønsket om rask frigjøring og fremtidig inntjening. Gamle og uføre derimot, nei, se de er jo altfor kostbar og bortkastet fortid. Føles det som om.

Eller rødgrønn omsorgssvikt – for å si det på godt norsk.