Terror er ikke opprør

Betegnelsen opprørere brukes konsekvent om Taliban og al-Qaida i alle store og mindre norske medier: Aftenposten, Dagbladet, VG, Dagsavisen, Nettavisen og selvsagt NRK. Spørsmålet er om terror fortjener en slik betegnelse.

Opprør kan selvsagt skje mot alle typer regimer. Men avhengig av regimets posisjoner og intensjoner i forhold til opprørets målsettinger, må det skilles mellom motstandskamp for å bedre situasjonen til stater, befolkningsgrupper og enkeltmennesker, motsatt tilstander utviklet til skrekkvelder der sivilbefolkningen utsettes for utstrakt bruk av former for blind vold i den hensikt å undergrave utvikling mot demokrati og menneskerettigheter.

Taliban og al-Qaida består av ideologiske fanatikere på høyde med Hitler, Stalin, Mao og Pol-Pot, skal vi feste lit til hva som er sagt og skrevet. Det er den viktige grunnen til at NATO befinner seg i Afghanistan med et FN-mandat i ryggen. Hvorfor går så terroren i Afgahnistan under betegnelser opprør og aktivisme?

På hjemmebane er NATO. ISAF og USA hovedforklaring. Redaksjoner med svært lite til overs for USA i alminnelighet og amerikanske presidenter i særdeleshet, Aftenposten inkludert, har gjort disse partene til metafor på tilstandene i Afghanistan. Verre og verre, er omkvedet (mens norske soldater kommer hjem og forteller noe annet). Ved å oppgradere terror til legitimt opprør og aktivisme, kommer selvsagt NATO og USA i et dårligere lys: Folk kon forledes til å tro at «opprørerne» sloss for noe bedre en hva FN står for.

Norsk politisk venstreside med SV i front har siden invasjonen i landet, uten å ta hensyn til FN som jo ellers er deres ledestjerne, arbeidet intenst for å få Norge ut av Afghanistan, undergrave vår rolle i NATO og skape splid i organsiasjonen. Vi snakker om ideologisk forvillelse som lukker øynenen for om Talban inntar Afghanistan på nytt bare NATO går i oppløsning.

Det mediale presset har smått om senn festet et inntrykk av at den miltære innsatsen må reduseres til fordel for fredelig infrastrukturbygging. Taliban vinner fotfeste, skal vi tro fredsforskere, som selvsagt ikke er krigsforskere. Derfor må NATO grave seg ned, sier man, og satse på å «stabilisere» afghanerne. Men det viser seg, at samtlige bistandsorganisasjoner føler seg utrygge. Skoler og annet arbeid for å bygge landet blir i økende grad utsatt for terrorangrep. Organisasjonene her sett nødvendigheten av NATOs tilstedeværelse. Det siste Taliban ønsker seg er jo en befolkning med skoler, nok vann, strøm, mat og trygghet for de fleste. Defensiv krigføring i Afghanistan vil uvergelig medføre ennå større muligheter for terroristene til å vinne frem. I stedet må det militære engasjementet økes betraktelig – samtidig som ressurser til infrastruktur prioriteres mye høyere enn til nå.

Mediene må sette al Qaida og Taliban inn i sin rette sammenheng. «Opprørerne» og «aktivistene» er grupperinger som systematisk har tatt i bruk grufulle metoder for å vinne posisjoner i Afghanistan, der de på nytt kan systematisere vold og undertrykkelse på befolkningen. Politikere, fredsforskere og medier kaster blår i øynene på oss så lenge terroren i Afghanistan og andre deler av verden gis karakter av motstandskamp, opprør og aktivisme. Det gjelder ikke minst når terroren påberoper seg Islam, og setter muslimer verden over i et stadig dårligere lys.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *