0

Mangler dømmekraft

Jens Stoltenberg utnevnte Manuela Ramin-Osmundsen til barne-og likestillingsminister. Det må stilles svært strenge krav til personlig egnethet for de mest ansvarsfulle stillinger i landet. Slik var det naturlig å stille spørsmål ved Ramin-Osmundsen som medlem av regjeringen. Hun måtte en tid før utnevnelsen gå fra stillingen som sjef for UDI. Permanent oppholdstillatelse var gitt til en gruppe nordirakere. Det var overveiende sannsynlig at hun hadde bidratt til å omgå politiske retningslinjer. Hun hadde jo arbeidet tett på sin forrige sjef, Terje G. Nordby. Kjente altså Ramin-Osmundsen til forholdene, noe det jo er all grunn til å tro, manglet hun dømmekraft og tilla hun seg betydning langt utover definert ansvarsområde.

Det blinket altså rødt lys. Likevel plasserte statsministeren Ramin-Osmundsen i en enda viktigere stilling. Tjuesju kandidater til ombudsstillingen ble redusert til to – Ida Hjort Kraby og Reidar Hjermann. Pussig nok falt valget på Hjort Kraby. Hjermann ble sparket, og juristkollega og omgangsvenn Hjort Kraby i et seksten års gammelt nettverk innsatt. Med UDI-skandalen in mente avslørte Ramin-Osmundsen på nytt svake lederevner og utilslørt maktmisbruk. For første gang ble et barneombud – og sogar et meget dyktig – avsatt etter bare fire år i jobben.

Mangel på dømmekraft i sakens anledning hefter også ved regjeringssjefen. Vurderte han Ramin-Osmundsen mer ut fra hudfarge enn evnen til politisk medspiller? Hun var jo novise i politikken. Var det sitt politiske testamente statsministeren tenkte på? Se, det var jeg som tok inn den første «innvandrer med mørk hud» i en norsk regjering! Akkurat som Gros ”det er typisk norsk å være best”. Jo, akkurat det tror vi var viktigere for Stoltenberg enn «glippen» Ramin-Osmundsen. Hva folket måtte mene har jeg som statsminister makt til å neglisjere.

Jo, makt har alltid korrumpert. Til Dagsrevyen den 12.ds. gav Stoltenberg en uforbeholden støtte til sin minister. Det måtte han gjøre. Men står statsministeren til troende? Stoltenberg forsøkte selv (sammen med utenriksministeren) å få ansatt sin venn og partifelle Jan-Erik Larsen som sjef for A-pressen. Det betyr at enkelte politikere som tar makt for gitt lettvint, lar vennetjenester overskride konstitusjonelle spilleregler. Det er liksom slik det skal være på toppene. Nettverkene styrer i kulissene, et demokratiproblem.

Store ego vokser når de dyrkes i rampelys. I dag trer dette tydelig frem i toppolitikernes og -byråkratenes talemåter: Jeg har tenkt det, jeg har besluttet det, jeg vil det, jeg skal ordne det, jeg skal gjøre det, det skal jeg ta meg av, jeg skal fikse ditt og jeg skal gjøre datt. Kollektive bevissthet og ydmykhet i forhold til folket man skal tjene og organisasjonen til rådighet er trengt helt i bakgrunnen. Er dette superjeget uttrykk for at enkelte miljøer opererer i et vakuum der makt tas for gitt?

Manuela Ramin-Osmundsen drives nå fra nye opplysninger til stadig nye sannheter om venninneforholdet til Hjort Kraby. Eller fra usannhet til usannhet. Ripene i lakken til statsminister Jens Stoltenberg er i ferd med å bli kraftige bulker. Det må han gjøre noe med. Går en sterkt svekket Ramin-Osmundsen av, dersom hun har løyet om sitt forhold til Hjort Kraby, hånd i hånd med sitt nyutnevnte barneombud i løpet av noen dager? I så fall viser statsministeren handlekraft, men også blir det tydeligere at han manglet dømmekraft i tilfellet Ramin-Osmundsen.

Valget blir særdeles vanskelig.

This entry was posted in Politikk artikler. Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *