Islamisten Mohammad Usman Rama (MUR) bekymrer seg i Aftenposten over hva han kaller sekulær ekstremisme. Kan det være at han forveksler forholdene med hardt tilkjempede demokratitilstander?
Han liker dårlig religioners vilkår i Norge. Det må ikke glemmes, skriver han, at religionsfriheten, politiske meninger basert på religiøse overbevisninger og politisk ukorrekte oppfatninger er en del av pluralismen. Kan vi tolke MUR dit hen, at religiøs pluralisme skal legitimere opptøyer og knebling av ytringsfrihet som noen måtte ta anstøt av?
Hvilken religiøs pluralisme er det MUR etterlyser? Jo, at det norske samfunnet vender tilbake til kristendom per bokstav. Fastlåste dogmer, intoleranse, ubarmhjertighet, undertrykkelse, redsel og skam utdefinert fra bibelske tekster per bokstav. Hva islamisten ikke tar inn over seg, er at vi i løpet av 1900-tallet kvittet oss med religiøs undertrykkelse – nettopp fordi den undertrykket i langt større grad enn å frigjøre. Fremveksten av politiske partier bidro avgjørende. Men aller mest bidro menneskene i frie valg – ikke minst kvinnene – til å kaste knugende religiøs autoritet ut av hverdag og fest.
Hvorfor vil MUR norsk sekulær “ekstremisme” til livs? Han har stor sans for biskop Ole Kristian Kvarme. Å fornye religiøs autoritet er historisk sett å reinnføre intoleranse og skam som herskemetode og utvide livsrommet for mange islamister. Det er jo på denne arenaen debatten foregår. Mer eller mindre islam i Norge. Kan det være at ved å innføre skammen i Norge på nytt, så blir det å fordømme lesber og homser, kvinneundertrykkelse og upassende ytringer mer gangbart?
Det er sant som MUR sier, at det er vår plikt å arbeide for et mangfoldig Norge. Men å vende tilbake til religiøse botsøvelser kan neppe bidra til annet enn å fjerne uerstattelige friheter i vårt demokratigrunnlag. Vi foretrekker et sekulært demokrati heller enn religiøs ekstremisme.
