Husfilosofen

Ingen politiker snakker om vår fremtid uten å konkludere, at bare bærekraftig utvikling redder verden fra tilintetgjørelse. Deretter lover de oss mer å rutte med til neste år og til neste år. Stem på oss, og du vil aldri oppleve den siste olje. For ingen politiker kan overleve på restene av barkebrød og overforbrukets sødme klemt mellom visdomsjeksler og grodd fast i folkets hjerterøtter. Vi vet hva vil ha. De vet hva de vil ha. Makt, brød og sirkus.

Derfor sier de som ser inn i fremtiden: bærekraftig utvikling betyr at jordens samlede ressurser skal vare evig, bare vi ikke forbruker for mye av dem. Vi må tære slik at avfallet til jord, luft og vann ikke ødelegger miljøet. Ja vel. Skru av strømmen, og ta på lusekofta! Ja vel. Overforbruket i rike industriland må avta og energi spares. Ja vel, men hvor mye og hvor lenge? Nei, se det får vi ikke vite noe om. Dra ned nisselua, gutt! Sparing og fremtiden blir din egen lykkes smed. Fyll opp, knip sammen og hold ut.

Selvsagt rekker det ikke. Alle vet at bærekraftig utvikling bare tar litt lengre tid. Veksten i industrilandene må stige hvert år. Da blir vi rikere og kan redde resten av verden. Ved å kjøpe stadig flere og større utslippskvoter. Derfor får vi reallønnsøkning til neste år og til neste år. Stem på oss! Kjøpefesten må aldri ta slutt. Når pengene i kisten klinger springer vi ut av … eller var det omvendt. For ellers vil jo produksjonen falle og arbeidsløsheten stige.

Nei, fanden så spare, men hva med den fattige verden. Mennesker som i hundre år har dødd som fluer av underernæring og sykdom og massemord og fortsatt gjør det hver dag. Som lever under eksistensminimum. Hvert minutt. Hvert sekund. Hva med disse. Fremtidige generasjoner kan bare nå en anstendig levestandard ved hjelp av de samme ressursene som vi har overforbrukt et par hundre år. De må overforbruke like mye som oss de neste par hundre årene. Umulig, vet alle. Derfor er det uhjelpen er så god å slumre dobbelmoralen på. Avlaten, vet du. Er du ikke fornøyd, fattigmann? Sjel og ild. Altså skal alle unngå å bli stekt av global oppvarming, må små og store industrigiganter redusere sin vekst. Samtidig må veksten i den fattige verden øke. De fattige må utkonkurrere de rike. Altså skal vi alle bli anstendige, havner vi i en eller annen skjærsild samme hvem vi betaler til.

Dette globale paradoks får bærekraftig utvikling til å lukte svidd. Nei forresten, den stinker. Alle flyseter til Thailand er nemlig opptatte ut året, står det i avisen. Overforbrukende industrialiserte makthaverne verken tør eller vil redde verden. Det er jo å grave sin egen grav. Og vi som plasker omkring i honningkrukken vil heller ikke. Særlig ikke vi. Redusere forbruket; færre biler; dyrere bensin; mindre boliger; ingen reiser til eksotiske strøk; eller shopping i New York; kjøre tog og buss til jobben?

Har Løvebakken ramlet av lasset?

Sy klærne selv; potetåker i stedet for plen? Eller hva med bruk og kast av gromme høyteknologiske lekesaker. Bare en ny mobil per år, hva. Også jeg som trenger en iPod med tusen giga, og stifinner i bilen så jeg finner hjem til nærmeste supermarket. Og ennå har vi ikke fått kjøpt den største flatskjermen! Skal du ha oss til å gråte med jula nær forestående, hva? Du må jo ha glemt en ting, kjære politiker, at du er på valg!

Selvsagt har de ikke glemt når rampelyset slokkes. Nettopp derfor er det jo at de steller med bærekraftig avvikling. Den fattige firefemtedelen av menneskeheten kommer neppe i nærheten av en anstendig levestandard før varmen har tatt oss. Kanskje får ikke våre stortingspolitikere sine fete pensjoner i det hele tatt. Oljefondet er lengst avviklet på utslippskvoter i Kina. Slik kjøper man seg ut av en skjærsild og inn i en heitere. Vanskeligere er det ikke.

SV har sittet ved makten i snart fire år. Partiet har siden 1960-tallet kjempet for Norge ut av NATO. USA er selve fienden. Det samme er EU. Partiet som er for innvandring uten grenser, et klasseløst samfunn, at staten skal eie produksjonsmidlene og sterk statlig styring i alminnelighet, er sprunget ut fra et idegrunnlag som råtnet på rot i løpet av 1900-tallet. Hvor ille Karl Marx’ tanker førte hen, er det siste gjenlevende klassiske diktaturet Kommunist-Kina et levende eksempel på.

Ideologi, har det vært sagt, er en forlengelse av puberteten. SF leflet åpent med totalitære og autoritære regimer på 1960-og 1970-tallet. Når skal partiet bli voksen?

Under Putins ledelse har Russland rettet ryggen og fått tilbake sin nasjonale selvbevissthet. Tidligere  alliansepartnere som Ukraina, Georgia, Polen og de baltiske land ser dette som uttrykk for stormaktsambisjoner og har søkt til EU og NATO, skrev insider og tidligere storspion for Sovjetunionen Arne Treholt i Aftenposten for en tid tilbake. Ja visst, hvem skulle vel kjenne systemet bedre enn forræderen Treholdt. Ambisjonen har da også ført til kraftig militær opptrapping i nordområdene, systematiske brudd på menneskerettigheter i Russland, knebling av opposisjonelle, krigsforbrytelser i Tsjetjenia og nå sist brudd på folkeretten gjennom invasjon og bombing av Georgia. Det siste naturligvis en advarsel til georgierne, USA og andre i regionen: Vi skal ikke ha demokratibevegelse i bakgården vår.

1900-tallets totalitære samfunn havnet i bakevjer, ble vasstrukket og gikk til bunns. Det klassiske diktaturer flyter neppe opp igjen, skrev vår fremtredende professor Bernt Hagtvet i Aftenposten, han reiste problemstillingen i lys av drapet på Anna Politkovskaja. Men, skrev Hagtvet, der fins konturer av ny-diktaturer. Likevel; hører og ser vi venstresidens passgjengere i gater og medier? SV og Rødt i ØP? Nei, og en mulig forklaring fins i SVs arbeidsprogram 2005-2009, kapitel 13.18: “Norges stilling som forvalter av et enormt nordsjøområde, fiskeriinteressene våre, olje- og gassinstallasjonene, miljøutfordringene ved oljefrakt langs norskekysten og de mange utfordringene i barentsregionen og rundt Svalbard gjør det naturlig for Norge å ta initiativ til en tettere forsvarssamarbeid mellom landene rundt Nordsjøen, og med Sverige, Finland og Russland. Målet er å nå fram til et nordeuropeisk forsvars- og sikkerhetspolitisk fellesskap. Samtidig er det klart at Norge på flere områder må ta ansvar for eget forsvar.”

Hvem tenker SV denne alliansen skal verne våre interesser i nord? Kan det være andre enn EU og USA, partiets erkefiender? De to nordiske staten er EU-medlemmer, Sverige til overmål nøytralt. Finland kom seg klok av skade inn i EU snarest mulig etter Sovjetunionens fall, og opprettholder fortsatt et sterkt forsvar. Norges forsvarsevne derimot befinner seg relativt sett på brukket gevær stadium, hevder eksperter. Knapt nok i stand til å forsvare en bydel i Oslo, stadig i følge ekspertene. Nøyaktig dit SV har ønsket vårt forsvar siden SF ble dannet på sekstitallet. De siste årene med SV i regjeringskontorene.

Hvorfor har SV inkludert Sverige og Finland i sin strategi, når partiet må vite at konstellasjonen er  umulig? Flykjøp i Sverige har ingen ting med forsvarsevne å gjøre, men en håndgranat inn i forholdet til NATO og USA og en stor seier for SV. Det gjelder og å smøre egne velgere og samtidig kaste blår i øynene på Folket. Som ellers kunne oppdage at SV fortsatt roterer i sin ideologiske i bakevja sammen med et stadig mer autoritært og udemokratisk Russland.

Med Georgia i friskt minne, la oss likevel fullføre SVs utopi. Finland, Sverige og Russland i et forsvars-og sikkerhetssamarbeid, og EU, NATO og USA satt utenfor. Hvem skulle komme Norge NATO til unnsetning dersom Putins arvtakere fant det for godt å russifisere norsk fisk, olje, gass og Svalbard i nord? Sverige og Finland?