Off

SV humanisme

Det er valg om et år. Ap har lovet det norske folk å stramme inn asylpolitikken. Mange sier med Ap og Frp at det er på tide. Det mener ikke SV. Man ser helst at Norge åpner grensene og lukker øynene. Partiet som har et religiøst forhold til taktfast ideologi, finner det i denne sammenhengen betimelig å slenge en bannbulle mot det norske sinnelaget:

Den kristen-humanistiske tankegang er på tilbakegang i Norge, hevdet SVs innvandringspolitiske talsmann Rolf Reikvam i Aftenposten 4. ds.. Med kristen-religiøs patos kunne man svare at, ja, takke fanden for det. I et mer jordnært perspektiv vil vi like sikkert hevde at SV i femti år har kjempet innbitt mot kristendommens innflytelse i vårt samfunn. Du skal ikke ha andre guder enn meg, er overbevisningen i begge leirene. SV ynder å sammenligne seg med det norske folk. Men mens åttifem prosent av folket er medlemmer i statskirken, stemmer bare fem, seks prosent sosialistisk.

Reikvams utsagn står i motsetningens tegn. Han sier utvetydig at den kristne humanisme ville, om den fortsatt hadde utøvet barmhjertig autoritet i samfunnet, kunne løsnet ytterligere på vår asylpolitikk, ikke strammet den inn. Han etterlyser altså kristendommens betydning for en humanitet partiet hans har motarbeidet systematisk i et halvt århundre.

Enn verre er det derfor at SV sammen med humanetikere i fremtredende politiske og andre samfunnsposisjoner, Human-Etisk Forbund som institusjon og islamske organisasjoner har lykkes med å fjerne den kristne formålsparagrafen fra vårt offentlige rom. Selv ikke bordbønn ville partiet tillate over partiformann Kristin Halvorsen sine laksesmørbrød a la fata morgana. Å anklage kristen humanisme for unnfallenhet fremstår slik som taktisk politisk dobbelspill; det er i det sosialistisk hus folket hører hjemme. Der er det hjertevarme, er budskapet.

SVs humanisme og iherdige arbeid for integrering av folk og kulturer kommer også i et annet merkelig lys. Nylig påpekte noen at de nye asylreglene ville være kjent i deler av Somalia bare timer etter at Jens Stoltenberg proklamerte nytenkningen. Men spør du en europeer hva han syns om Norge; jo, de har da hørt om hovedstaden i Sverige; men hvor var det nå Sverige lå… Altså; SV mottar gjerne et ubegrenset antall flyktinger fra hele verden. Men norsk integrasjon i EU, vår kulturelle vugge, nei, se det er ikke bra for oss nordmenn.

SV finner det ikke problematisk å ta i mot femten tusen flyktninger fra en verden hvor 40 millioner er på flukt. Men det er ikke bare krig som får mennesker til å søke mot Vesten. Fattigdom, sult, nød og naturkatastrofer kan ha utløst en ny folkevandring. Da snakker vi om at flere hundre millioner mennesker i økende grad kommer til å presse på mot Europas grenser. Vi tviler ikke på SVs omsorg for asylsøkere, men hvor mange av disse til Norge vil partiets humanisme rekke til for?

This entry was posted in Bloggposter - politikk. Bookmark the permalink.

Comments are closed.