Her er det ikke snakk om hva Folket eller Stortinget eller regjeringen eller legene vil. Nei, jeg vil! Hvor ofte hører vi ikke dette bydende imperativ fra våre statsråder: jeg vil, jeg vil, jeg vil…
Vel, vel, får Turbo-Hansen viljen er resultatet er i så fall gitt. Enda lengre helsekøer for deg og meg. Følg med! Hva blir neste fra Hansen før regjeringen går av til høsten?
Jeg har den aller største respekt for president Obama, skrev Kåre Willoch i et debattinnlegg i Aftenposten den 24.januar 2009. Han forsvarte sin uttalelse om at Midtøsten ville gå sin skjeve gang under en jødisk stabssjef i Det hvite hus. Nå hadde Obama sannsynligvis vært amerikansk president i bare en til to dager, da Willoch lot seg overvelde. Kan han for første gang i sitt liv ha gjort en feilvurdering? For så langt har jo presidenten bare snakket seg til Huset, ikke handlet…
Fylkestingrepresentant Alf Henriksens ”dikt” Guds utvalgte i ØP 14 ds. er rå antisemittisme. Visualisert kan dette jødehatets mest primitive virkemidler betraktes her
http://mwcnews.net/content/view/27972/264/ Det er særlig beklagelig, skrev Aftenposten 23 ds., en avis som har drevet knallhard kritikk av Israel de siste årene, at vedkommende har sendt det hatefulle budskapet fra sin e-postadresse i Utenriksdepartementet (UD).Partiet Rødt har i flere innlegg i ØP vist at man ikke kan skille mellom velbegrunnet kritikk av Israel og klare anlegg til grov antisemittisme. Årsaken kan ligge i partiets ideologiske grunnlag. Fremtredende franske sosialister som Charles Fourier, Pierre J. Prouhorn, Pierre Leroux og sosialismens grunnlegger Karl Marx var antisemitter. Man fremstilte jødene som forræderisk og samvittighetsløse. Jødedommen ble sidestilt med snylting, åger, egoisme, utsuging, fremmedgjøring og kapitalisme. Velkjente argumenter under Adolf Hitler.
En annen årsak kan være at man er politisk hjernevasket og derfor intellektuelt uegnet til å skille mellom rett og galt. Enten som følge av mangelfulle historiekunnskaper, eller man velger å være faktisk og moralsk uredelig. Fortsatt hevder jo partiet i sitt prinsipprogram at vestlige demokratier er uegnet til å leve i på grunn av kapitalismens innflytelse. Løsningen er overgangen til det klasseløse samfunn. Steindød ideologi som peker hen på partiets oppslutning i Norge.
Forestillinger om jøden som et amoralsk og hensynsløst folkeslag utgjør en sentral del av antisemittismens historie, skrev Aftenposten videre. Det er i dette grumset Henriksen og de som forsvarer ”diktet” står til halsen. De gjør Guds utvalgte – jødene som folk – til en gruppe
som med velberådd hu dreper unger i barnehager, unger som leker, unger i skoler og alt levende som kommer i deres vei. Dette er ikke kritikk av dagens regime i Israel og krigen i Gaza. Fylkesrepresentanten tillegger et helt folk egenskaper som vi leserne skal forstå som ren og uforfalsket ondskap.
Omkring 1350 ble jødene beskyldt for å ha forårsaket svartedauen. Omtrent samtidig oppsto myten om jøden som barnemorder. Man slaktet småbarn. Blodet gikk med til jødenes usyrede brød brukt i høytider. Aftenposten anbefaler UD å hjelpe medarbeideren til alternative karrièreveier. Også Alf Henriksen kobler ”Guds utvalgte” med denne grufulle og verste av alle myter om jødene som folk. Koblingen er rå og uforfalsket antisemittisme.
En ting er at Rødt med slike holdninger er en skam for norsk politikk og demokrati. Spørsmålet er og hva en ideolog av dette formatet egentlig bidrar med av verdier på fylkestinget i Vestfold.
Ingress i Aftenposten (menge leser bare ingressene)meddelte oss den 17.ds.. at omlag 400 hundre skoler, sykehus og andre bygninger lå i ruiner etter Israels angrep. Merk rekkefølgen og antallet! Senere omtalte man skoler og sykehus bare som bygninger. Artikkelen er ikke tilgjengelig på nett. Da NRK slapp inn den 19., meddelte Dagsrevyen seerne, at over 2000 hus var ødelagt. Et sykehus og FN skolen ble sendt direkte. Mens avisen hadde kart å vise til, hvor det riktig nok ikke fremkom hva som var hva, hadde NRK vært i Gaza bare noen timer. Hvem kom ut av tellingen tro? Kanskje ikke så greit når man bare har 10 fingrer…
Det er nok å si navnet. Ord gnistrer; nazisten! landsforræderen! intet er glemt om hundrede år! heng han til evig tid! Nei, nei! forfatteren! Norges største gjennom alle tider! fortelleren som ennå trollbinder en halv verden! diktergeniet!Hva skal vi gjøre med Hamsun, spør Kjeld-Willy Hansen i ØP 17.ds..
http://www.op.no/kommentarer/article4057081.ece Hansen gjør et forsøk: Tiden er overmoden for å reise et håndfast minnesmerke over en av Norges nobelprisvinnere, og muligens aller største forfatter gjennom tidene. Og ikke bare det. Han vil gjøre Hamsun til en eksportvare på verdensmarkedet ved siden av Grieg, Ibsen og Munch. Ja, alt som kan gjøres for å øke oppmerksomheten om en av nasjonens største og mest facinerende forfattere, på godt og ondt, bør således være kulturelt uproblematisk.
Så langt er undertegnede absolutt enig med Hansen. Dikteren Knut Hamsun fortjener en håndfast plass i Norge. Undertegnede foreslo for en tid siden i en kommentar en Hamsuns plass i Larvik. Hvor kan dette føre hen?
Journalisten sklir etter hvert ut i tilnærmet full spagat. Den innledes med: Men å reise en bauta i en eller annen form over en kunstner som også var en landssviker i en krisesituasjon for nasjonen, er likevel noe annet (…). (…) At man kan tilgi og legge bort hatet og hevnlysten (…), (…) men ikke slik at en person æres og hylles av ettertiden i form av prangende monumenter, hvis betydning og symbolikk er å sende ut positive og etterstrebelsesverdige signaler.
Kjeld-Willy Hansen ser gjerne Knut Hamsun hyllet i Verden. Men å sette dikterens navn på et monument, gate eller plass i Norge, nei, se det er tross alt å tøye (u)moralen for langt!
Hva er det Hansen prøver seg på i fremstillingen av Hamsun? Jo, å forene ild og vann. Han ernærer seg av fisken han fortærer med intellektuell velsmak, og prøver samtidig å opprettholde og videreføre lesernes forakt for fiskeren. For ikke å revne langsetter drister han seg likevel til å foreslå noen linjer fra ”Det vilde kor” på en vegg i Bølgen. Såpass syns han Norge kan tåle.
Journalisten skal ha ros for at han inviterer til debatt om nazisten og forfatteren. Navnet Knut Hamsun kan ikke stå alene på gateskilt eller en plass. Velan! Verden og deler av kulturnorge greier å skille mellom nazisten og geniet. Hva om det sto skrevet: Fortelleren Knut Hamsuns Plass?
Hamsun var en glitrende ironiker og satiriker. Hva ville han sagt til oss hundre og femti år etter sin fødsel? Vel, hykleriets mørke grunntoner kan tilegnes i ”Konerne ved vandposten”, 1920. God ”fornøyelse”!
Alderdommen blir et sterkt økende problem for Norge. Det har myndighetene fortalt oss i lange tider. Men det er ikke bare oljefondet som skal redde oss. Om aksjene er verd noe når den tiden kommer. Ettersom Norge ikke har råd til flere sykehus, leger og sykepleiere la vår nye turbohelseminister Bjarne Håkon Hanssen det store egget i Dagens Næringsliv lørdag 17. januar:
Fremtidens helsevesen vil bli akkurat som nettbanken, sa Hanssen.
Alt fra hud, brukne bein og hjertestans skal departementets lange arm fikse. Vi slipper lange køer i enda lengre korridorer. Fremtidens sykehus kommer til se ut som kontrollrommet på Cape Kennedy. Spente ansikter over krumme rygger: Overlever de på vei ned til Jorden?
Akkurat de samme bekymringer tar nå tak i oss. I alderdommens farefulle fartøy er vi også på vei mot jorda. Helst så sakte som mulig. Og vi spør oss om helseministeren har husket på hva som kan skje med oss som til stadighet kommer til å glemme passordet til helsebanken?
Det foregår to kriger i Gaza. En med våpen, den andre med tastatur og kamera. Israel kan ikke vinne med våpen. Hamas kjemper med sivilbefolkningen som skjold. Å knekke terrororganisasjonen ville jevnet Gaza med sanden. Titusener palestinere måtte bøte med livet. 1000 drepte hittil er i så måte et klart uttrykk for at israelittene ikke fokuserer på å drepe kvinner og barn, slik medier og enkeltpersoner overfokuserer på.
Nyhetskanalen Aljazeera er eneste innside formidler av grusomme hendelser i Gaza; tilstander en hver krig med moderne våpen nødvendigvis må inneholde. Vestlige nyhetsformidlere velger og vraker i dette materialet. Seere og lesere møter blodige mennesker i alle aldre, mest barn og ungdom. Den som har fulgt reportasjer fra konfliktområdet i mange år visste hvor mediastøtet ville bli satt. Propagandakrigen var tapt da Israel startet innmarsjen.
Kan likevel krigen få avgjørende betydning for freden i området?
Krigstilstand har rådet mellom partene siden 1947. Israel og Fatah hadde i alle fall frem til 1990-tallet sine tilhengere og motstandere. Hvem som hadde interesser av fortsatt krig i området kan diskuteres. Alle skyldte på alle. USA har udiskutabelt vært Israels eneste garanti for å overleve, mens Syria, Iran og en rekke andre stater i Den arabiske liga har sørget for å opprettholde frontene for sin del.
Hva er nytt? Kanskje med unntak av Oslo-prosessen har diplomatiet stort sett bestått av spill for galleriet. Retorikk med smil og håndtrykk i omgivelser av stilmøbler. Nå er tonen merkbart en annen. Krigen smurt ut over skjerm og avissider i all sin gru synes endelig å være en kraftig tankevekker for seriøst diplomati. Ikke bare setter verden sin lit til USA, der en ny president vil involvere Midtøsten fra første dag. Syria og Iran uttrykkes klart og entydig som hovedansvarlig for palestinsk og Hamas’ terror i dette middelhavsområdet. Det sies rett ut at garantier for ny kurs fra disse regimene er tvingende nødvendig for overgang til en fredelig tostatsløsning.
Vil Israel trekke seg tilbake til grensene før 1967? Kan Iran og Syria presse Hamas til å fravike et varslet folkemord? Dette hevdes å være to nøtter som må knekkes. Endringer i disse tilstandene vil vise om partene mener alvor om grunnlagene for fred. Europeisk krigshistorie med verdenskrigene som våre største moralske nedturer, viser at fredelig sameksistens er mulig. Lykkes diplomatiet i palestinakonflikten denne gangen, kan krigen i Gaza ha hatt avgjørende betydning for en bedre fremtid for alle mennesker i området.
For sikkerhets skyld opplyser han Aftenposten om at synspunktene er strengt militærfaglige (Sic!). Men alt han sier har jo stått sider opp og ned i landets medier i snart fjorten dager…
Disse har de siste dagene, og for såvidt også de siste årene, skrevet om Israels overdrevne bruk av sin krigsmakt mot Hamas. Diesen mener den israelske krigføringen i Gaza er irrasjonell og virker mot sin hensikt; man knekker nøtter med slegge. Vel, i tillegg til å gjøre seg morsom på israelittenes bekostning, så åpner altså forsvarssjefen vid åpne dører med kanon – om han har flere slike våpen igjen. I følge kollegaer har han jo redusert vårt forsvar i en grad at det knapt kan forsvare en bydel i Oslo (og det kan jo snart trengs…).
Diesens utsagn er neppe annet enn forlengelse av regjeringens standpunkter i den pågående konflikten mellom Hamas og Israel. Heller ikke uventet fra en forsvarssjef som under skiftende regimer har desimert Norges forsvarsevne til førskrigsmodell realtivt sett. Når han som fagmilitær for lengst skulle trukket seg med klar beskjed til folket, regjering og Storting:
Mitt oppdrag var å forsterke forsvaret av vårt land, ikke legge det ned.
Mads Gilbert og Erik Fosse oppholdt seg fjorten dager i Gaza mens krigen der pågikk. Legene blir brukt som sannhetsvitner om krigens gang. Men hva så egentlig legene under oppholdet? Beveget de seg i krigssonen utenfor sykehuset? Bopel? Neppe.
Etter eget utsagn gikk tiden med til å behandle noen hundre sårede mennesker; barn, kvinner og menn. Ut over det måtte jo deres “observasjoner” ha vært basert på utsagn fra andre part. Hvem var denne parten? Fatah er jo ute av Gaza. Altså kom det meste av informasjonen fra sårede og den ene av de krigførende parter. Gilbert støttet islams11.09.2001
(…) Det er ikke jødene i Israel, men en valgt regjering som bruker militær makt. Det er det veldig viktig å formidle. Det er også viktig at foreldre forteller barna sine at det finnes krefter både i Israel og i resten av verden som jobber for å få slutt på denne konflikten, slik at barna blir gitt et håp om en løsning, sier han.
Barneombudet synes ikke det er noe rart at barn i Norge føler solidaritet med barn i Palestina, siden Aftenposten og andre medier formidler groteske overgrep mot dem og resten av befolkningen i Gaza. (…) http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2861112.ece
Hjermann var kanskje et ubrukelig barneombud likevel?
