0

Totalitære linjer

Tyskland 1917 er i ferd med å gå i oppløsning. Jødene var allerede gjort til syndebukker. Hans Class, leder for de erkenasjonalistiske pan-germanistene (pan-germanisme: ideen om å samle alle nasjoner og folk som tilhører den germanske stamme), meddelte i oktober dette året at antisemittismen hadde nådd enorme dimensjoner, og at jødenes kamp for å overleve begynner nå; «Drep dem. Verdens domstol spør ikke etter deres begrunnelse!», utbasunerte Class. Budskapet omsatte Adolf Hitler i praksis noen år senere med industriell presisjon. Hva har vi lært?

Representanter for Det muslimske brorskapet i Egypt deltok 7. oktober i år på et seminar sponset av vårt Utenriksdepartement (UD). Samtalen fant sted på Universitetet i Oslo. Brorskapet har alltid fornektet Holocaust. I forkant av seminaret kringkastet tv-kanalen Alaqsa en tale av den internasjonalt kjente saudiarabiske forkynneren Muhammed Al-Arifi til en gruppe islamister i Gaza. Alaqsa er styrt av Hamas, den palestinske grenen av Muslimbrødrene, som også har utryddelse av jødene på sin nåværende agenda.

Talen ble sendt på en rekke kanaler verden over. Al-Arifi forkynte et fremtidig internasjonalt holocaust mot jødene. Mulig utryddelse var knyttet til profeten Muhammed profetier og dagens situasjon: USA er i ferd med å gå under; den muslimske verden jubler; Israel mister dermed sin eneste reelle støttespiller; staten står lagelig til for å bli utslettet. I seg selv ikke overraskende fra en bevegelse gjennomsyret av antisemittisme. Men en ting er å omgås politiske partier og bevegelser i den beste hensikt å snakke dem til rette (ref: Norge anerkjente alene Hamas som ledere for palestinerne; norske fredssamtaler med Kommunist-Kina siden tidlig nittitall). Men bruken av begrepet internasjonal (les: verdenssamfunnet) burde omsider fått UD til å reflektere nærmere over hvem man omgås, skulle man tro. Men nei, heller ikke denne gangen:

Dette er et spennende seminar med sentrale personer fra viktige moderate islamske partier og bevegelser, sa politisk rådgiver i UD, Gry Larsen (Ap), da hun ønsket deltakerne velkommen. Hvor politisk blind går det an å fremstå, selv med de beste hensikter, overfor et varslet folkemord fra «moderate» islamister?

Jødehatet utviklet seg i Europa gjennom et par tusen år. Det førte til at stater i nord og sør, øst og vest deporterte jøder inn i nazismens forbrenningsovner da anledningen bød seg. Da Holocaust kom for en dag, gikk antisemittismen under jorden. Ettertiden viser at reaksjonen høyst sannsynlig var for skams skyld. Jødehatet hadde lenge før Hitler levd intenst i den muslimske verden. De siste 20 årene, og særlig etter Irak og Afghanistan, har disse umenneskelige forestillinger boblet opp til overflaten utenfor den totalitære islamske verden, i vest anført av europeisk venstreside rørt sammen med et vedvarende hat til USA.

Det er riktig og nødvendig å kritisere staten Israel for elendigheter i Midtøsten, men kritikken har vært udiskutabel ensidig. De langvarige angrepene på Israel har muliggjort et skinn av antisionisme. I det dunkle lyset har groteske konturer av antisemittismens ansikt uvegerlig dukket fram. En utvikling norsk venstreside og tilknyttede organisasjoner, herunder islamske, må ta ansvaret for. I europeisk sammenheng har EU-kommisjonen for lengst advart mot og konkludert de antisemittistiske faresignalene. Når islamske forkynnere fisker åpenbart etter verdenssamfunnets lavere instinkter (domstol) i forhold til Israel og jødene, burde bruken av Holocaust som agn vekke massiv avsky. Fraværet av sterke reaksjoner i Norge generelt, blant norske intellektuelle og fredselskende venstresosialister spesielt er egnet til å forundre – eller er det historien som gjentar seg?

This entry was posted in Politikk artikler. Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *