0

Utsikt fra en jacuzzi

Brød i poser er som mennesker. Forskjellig utenpå, inni er de like. Nylig kjøpte vi et grovt et i en dagligvarebutikk. Mørk brunt og delikat med frø på. Etter å ha prøveklemt på ti andre fristende innpakninger. Under kniven kom sannheten for dagen. Like brunt som utvendig, men ellers loff. Man følte seg bedratt.

Oppskriften på livet har også endret seg. Fra utsiden mer eggende og mangfoldig, tiltrekkende og spennende enn noen gang før. Snart kan vi fra spahotellet til knes i brakkvatn beundre utsikten mot Stavern fra et boblebad. Annet interiør er også tilpasset medbrakte koner, kjærester, elskere og elskerinner. Bare ikke samtidig, står det i lokalavisa med et smil. Men det meste kommer gjerne for en dag. Om noen år flimrer utsikten i Se og Hørs nærgående telelinser. Et hjørne i tidens sandkasse. Halvt nedsunket i orgasmer, giftemål, utroskap, skilsmisser og unger på vidvanke.

Bortsett fra alkohol er det to ting som pleier å bringe menneskene fra forstanden; kjærligheten og pengenes vesen. Det skjønte markedsforførerne seg på. Dra på storbytur med barna, fristet et reisemagasin nylig. Berlin, Bucuresti, Paris, London. Sleng deg på et billig fly. Dollaren er på lavmål, New York er storbyen du reiser til i høst. Men hva er vitsen med å dra halve jorden rundt for å telle katter i Zanzibar, for å sitere H.D. Thoreau. Katter som mjauer akkurat som norske, kunne vi legge til.

Før i tiden vandret Europa til Amerika på grunn av overbefolkning, fattigdom og religiøs undertrykkelse. Fra Italia kom familien Jacuzzi til California på begynnelsen av 1900-tallet. En av guttene ble ille plaget av smertefull gikt. På sanatoriet oppdaget man at det hjalp med massasje under varmt vann. En lys ide sto snart frem på det italienske kjøkken. En balje med slanger festet til ei pumpe. Gutten ble bedre, og snart ble systemet tatt i bruk på sykehus og klinikker over hele kontinentet.

Sinnsstemningen i befolkningen har snudd. Hjemme bra, men borte best. Større, men neppe bedre. Drikkestedene yngler. Overskrides skjenketiden med noen tørste minutter i en sjelden tropenatt blir eierne straffet på pungen. Samtidig drikker vi oss sanseløs fra tidlig formiddag til langt på natt hele året velsignet av kommunale bevillinger. Et utvidet kulturbegrep i det innskrenkede. Eller omvendt, hva vet vel vi.

Jo visst er vi stolte. Larvik har fått sin Jahre. De kan du beundre i relieff på kulturhuset de neste hundre år og vel så det. Det gjelder å vite hvem er hvem. Branding Larvik. Vår plass i verden. Merkevare til salgs. Snart er kommunen på konkurransehøyde med Sandefjord. Forbruket må øke. Ikke miljøvennlig, men hva er vel å bedra atmosfæren et par grader mot heite netter i en jacuzzi med utslippskvoter til stive priser, utsikt til Minnehallen og skreddersydde reder med innsikt til leiligheter på Fritzøe Brygge.

Kvaliteten ligger jo i navnet…

Før i tiden kommer aldri tilbake. Da vi krøp sammen i stampen og ble skrubbet en gang i uka med øynene full av sunlight såpe var det visst. Blyge øyekast omkring melkeramper med utsikt. Hjemmebakt grovbrød før natta tok en. Sparkstøtting og tråsykkel og hjemmesåla beksøm på ski til skoler med trepulter. Salmesang og strenge lærere hver morgen. Der reiste vi med bøker og kart med snor i til byer under ukjente himler. Vi manglet det meste unntatt nærheten. Uvirkelig lenge siden; nesten som et bedrag.

This entry was posted in Lokalt. Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *