0

Den store kjærligheten

Også Norge feier den internasjonale familiedagen. Der den store kjærligheten forsvinner og dukker opp titt og ofte. Som smått om senn i vårt moderen samfunn skal føre til like rettigheter, likestilling, flere hender i arbeid, utvidet papparolle, yrkesaktivitet, barneomsorg med og uten lønn, flere barnefødsler, fedrekvoter, mannsroller i barnehager, ny selvinnsikt for mannen, rikdom og trygghet, fordeling av makt og innflytelse mellom kvinner og menn, mer hjemmearbeid for mannen, være nøkkel til økt produktivitet og økonomisk vekst, Norden som global vinnerregion, storfamilie av besteforeldre, tanter og onkler og andre voksne; økt trygghet, opplevelser, verdier, støtte, avlastning og glede – og konstruerte unger.

Vi er i rivende utvikling. Hva skal all denne kjærligheten omfavne bortsett fra hastig nytelse; den gode følelse for en stakket stund eller to?

Jo, sluttproduktet skal også gi alle barn i Norge en trygg, god og inspirerende oppvekst. Omsorgen skal skje minst mulig hjemme. Regjeringen kom jo for det meste til makt på løftene om alle barn i billige barnehager. Helst døgnet rundt. Hvem det sier mest om, foreldrene, utviklingen eller politikerne, lar jeg usagt. Barn har som kjent ikke stemmerett.

Vi unner alle all den kjærlighet de kan få. Det kan trengs. For visst kan den rødgrønne storfamilie bli veldig stor når ikke bare foreldre, men onkler og tanter og bestefedre og bestemødre gifter og skiller og giftet seg på nytt. Og skiller seg og flyttet inn og ut av samboerskap med søsken og halvsøsken og barn og barnebarn i økende antall, som skiller og gifter seg på nytt som tiden går. Slike forhold tyder imidlertid ikke på en storfamilie i den skjønneste forening. Derfor passer ministeren på å fordele ansvaret for alle barna i Norge på alle landets voksne i storfamilien. Politisk ansvarsfraskrivelse de fleste vil ha seg frabedt, skulle jeg tro. Eller er det slik Byron sa, at den som elsker taler i villelse.

Som kjent kan samfunnsendringer føre galt avsted også for barn og unge. Men regjeringens panagyriske lovsang om likestillingens særlige grunnlag for kjærlighetens fortreffelighet som problemløser viser ingen motforestillinger. Det får den uutalte fornektelse av barns og unges økende problemer, delvis forårsaket av en villet utvikling som har prioritert individets behov for å degge med sine egoisme, til å ose av dårlig samvittighet.

Men ikke bare de voksnes behov er ivaretatt. Politikerne deler også ut til skolebarn gratis piller mot svangerskap. Slike sysler har ofte med den store kjærligheten å gjøre, syns vi å huske. Samfunnet bidrar til gode vilkår når søt musikk har oppstått. Nen det var før vår tid. Da måtte vi selv ta ansvar. Og etterpå kom som kjent den sure svie.

Vi er som sagt i rivende utvikling. Der ser de store familiedagene ut til å være på hell. Også den store kjærligheten.

This entry was posted in Bloggposter - politikk. Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *