0

Asbest i drikkevann – ufarlig?

Diskusjonen om mulige sammenhenger mellom asbest i drikkevann og kreft i fordøyelseskanalen er aktualisert. Forskere ved Kreftregisteret antyder andre muligheter enn Statens Institutt for Folkehelse (SIFF). Det gjelder ikke minst konklusjoner knyttet til Fyrvokterundersøkelsen som ble publiserte i 1993.

Artikkelen er et kort sammendrag av undersøkelser undertegnede har gjort siden 1992, da det ble kjent at Larvik kommune hadde svært mye asbestsementrør (A/C-rør) i sin drikkevannsforsyning

Statens forurensingstilsyn (SIF) offentliggjorde i 1984 et kriteriedokument for identifisering og klassifisering av kreftframkallende stoffer. Dokumentet gjengir 13 epidemiologiske undersøkelser, der flere viser at asbestfibrer i drikkevannet kan medføre økt kreftrisiko. Den mest anerkjente ble utført på 1970-tallet i San Francisco Bay-området, USA:

”California har rike naturlige forekomster av krysotilasbest. Målinger av fiberinnhold i drikkevannet viste at det kunne være relativt høyt. I rapportene var det angitt at fiberinnholdet hadde vært opp til 36millioner fibrer pr. liter drikkevann (ikke uvanlig mengder i Norge: min komm.). Den første rapporten omfattet krefthyppighet i perioden 1969-71. Det ble da funnet en signifikant sammenheng mellom krysotilfiberinnholdet i vannet og lungekreft hos menn, galleblære-og bukspyttkjertelkreft hos kvinner, samt kreft i bukhulen hos begge kjønn. Det var også en signifikant sammenheng mellom fiberinnholdet i vannet og økt krefthyppighet i spiserør, brysthule og nyrer hos kvinner, samt magekreft hos begge kjønn. I den siste rapporten (103) var perioden 1972-74 inkludert, og forfatterne undersøkte krefthyppigheten i perioden 1969-74 i relasjon til krysotilfibrer i drikkevannet. Fra dataene ble det funnet en signifikant sammenheng blant menn mellom fiberinnholdet i vannet og kreft i fordøyelsesorganene, spiserør, magesekk og bukspyttkjertel. Blant kvinner var det en tilsvarende signifikant sammenheng for kreft i fordøyelsesorganene, spiserør, magesekk og bukspyttkjertel.”

Norske undersøkelser
Primo 1990-tallet eksisterte det 5000-6000 kilometer A/C-rør i norsk drikkevannsforsyning. De hadde ligget der siden50/60-tallet. På grunn av sur nedbør o.a. tæres sementen. Asbestfibrer settes av til vannet i økende grad, særlig når rørene bryter sammen (et stort og økende problem der A/C-rør fins); opptil noen hundre millioner fibrer per liter vann. I 1984 anslo Statens Institutt for Folkehelse (SIFF) at det ville koste 10-15 milliarder å skifte rørene. A/C-rør ble forbudt I 1976. SIFF begrunnet forbudet med mulig risiko for kreft.

Amerikanske og kanadiske forskning som viste sammenhenger mellom asbest i drikkevann og kreft, lå til grunn for at SIFF utførte undersøkelser ved syv vannverk i Rogaland, IVAR, 1984 og Fyrvokterundersøkelsen,1993:

IVAR-undersøkelsen påviste opptil 248 millioner fibrer per liter drikkevann. Tellinger viste at minst fire prosent av funnene var lenger enn ti mikromillimeteren, en dimensjon som betraktes som særlig farlig å innånde – men altså ikke å drikke. Fiberlengdene har stor betydning for utvikling av kreft i åndedrettsorganer. Woodstock-rapporten viste at asbest i drikkevann medførte økte asbestfibermengder i husmiljøene. Kreftregisterets egne tall viste uvanlig utvikling av lungekreft i deler av IVAR-området på den tiden. Ti år senere hevdet SIFF at norsk drikkevann bare inneholdt fibrer kortere enn 1 mikromillimeter.

I 1993 rapporterte SIFF og Kreftregisteret Fyrvokterundersøkelsen i American Journal of Epidemiology. Gruppen drakk avrenningsvann fra eternittak. Det var ingen signifikante utslag <20 år, men etter >20 år fremkom markert økning i antallet magekreft hos gruppen. Folkehelsa og Kreftregisteret (bort)forklarte dette med at fyrvokterne hadde spist for mye røkt og saltet mat. Deretter la man ned videre oppfølging, til tross for det faktum at asbestskader for alvor viser seg fra 15-20 år og senere. Eksponeringstiden er særlig lang for asbestrelaterte sykdommer, 40 til 50 år. I lys av funnene er all grunn til å undre seg over at SIFF og Kreftregisteret avsluttet undersøkelsene da funnene begynte å vise seg for alvor.

Senere har forskere ved Kreftregisteret tatt Fyrvokterundersøkelsen opp til ny gjennomgang. I epost 4. oktober 2005 skrev overlege dr.med. Kristina Kjærheim, nestleder Avdeling for årsaks- og carcinogeneseforskning:

Jeg legger ved den siste artikkelen som er utgått fra Kreftregisteret
vedrørende fyrvoktere og kreftrisiko. Som du vil se styrker de nye
resultatene funnene fra 1993-undersøkelsen. Ut fra vår vurdering kan det
ikke utelukkes at asbest har hatt en betydning for risiko for magekreft i
denne gruppen. Nivåene av asbest i cisternevannet som ble påvist på
1980-tallet var imidlertid skyhøye, adskillig høyere enn det som stort
sett har vært påvist i forbindelse med andre studier.

Til dette er å bemerke at fibermengdene i San Francisco-vannet var opptil 38 millioner og 248 millioner i IVAR. Forholdstallene indikerer at ved langtidspåvirkninger kan sykdom oppstå med lavere asbestfiberinnhold enn det fyrvokterne var utsatt for.

Hvor ble undersøkelsene av
SIFF heter i dag Nasjonalt folkehelseinsititutt. Søker man I arkivene deres, fins ingen av nevnte undersøkelser. Man oppnår heller ikke treff ved søk på ”asbest i drikkevann”. Instituttet kan heller ikke forklare hvor rapportene har tatt veien.

Henvendelse til Statens institutt for forurensing (SIF) den i september 2005 viste at heller ikke kriteriedokumentet som omtaler rapportert amerikansk og kanadisk forskning eksisterer.

Hvem i Norge har styrt all info om asbest i drikkevann
Kronen på verket ble satt da SIFF og Kreftregisteret avsluttet Fyrvokterundersøkelsen på et tidspunkt, da sammenheng mellom magekreft og asbest klart viste seg I dataene. Professor Bjørn V. Johansen og daværende overingeniør Truls Krogh (nå direktør for vannhygiene) i SIFF. Deres bidrag har vært å neglisjere og marginalisere alle forbindelser mellom kreft og asbest i drikkevann (sosialkomiteen på Stortinget ble i 1999 beroliget med at det ikke fantes noen undersøkelser, som kunne knytte A/C-rør i drikkevannsforsyningen til kreft i fordøyelsesorganer, og man henviste i særlig grad til Fyrvokterundersøkelsen i første rekke)

Metaforskning i USA har kommentert rapporter i Kriteriedokumentet; Review of Published Studies of Orally Administred Asbestos, 1983. Konklusjonen var at forskningen i fortsettelsen i første rekke burde konsentrere seg om asbest i drikkevann og magekreft.

Kjente ikke SIFF og Kreftregisteret til denne rapporten da man avsluttet Fyrvokterundersøkelsen?

På tide
USA, som er ledende innenfor forskning på området, opprettholder fortsatt et maks antall asbestfibrer på sju millioner fibrer (lengre enn 10 mikromillimeter.) per liter drikkevann. Tiden bør være inn til å gjennomgå alle problemstillinger som knytter asbest og drikkevann sammen her til lands.

Kilder:

US Environmental Protection Agency (EPA)
US Department of Health and Human Service
WHO guidelines for drinking-water quality, volum 1 and 2
New York State Department of Health; Investigation of indoor airborne asbestos, Woodstock, New York
Kreftregisteret
Statens forurensningstilsyns kriteriedokument, 1984
IVAR-undersøkelsen, Folkehelsa, 1984
Fyrvokterundersøkelsen, Folkehelsa, 1987/93
Informasjon om eventuelle helsekonsekvenser av asbest i drikkevann – et problem for det miljørettede helsevern, kommuneoverlege Kjell Midtgaard, 1991
Asbest i drikkevann og Rundskriv til landets helseråd, 1987
Brev fra SIFF

This entry was posted in Helse. Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *