0

Blide stunder II

Det er for øvrig ikke tvil om at det skal en viss grad av hjærnetomhet til for å kunne gå og være tilfreds med sig selv og alt. Men blide stunder det har alle. En fange sitter på sin kjærre og kjører til skafottet, en spiker gnager ham i sætet, han flytter sig og føler det mere behagelig,

Det er ikke lett å kvitte seg med spikeren Knut Hamsun slo inn i våre sæter for hundre år siden, En vandrer spiller med sordin, 1909. Skafottet nærmer seg faretruende, skal vi tro de som kanskje vet noe. Ikke bare har vi flyttet oss lenger og lenger til sidene, og kvittet oss med ufødte, barn, gamle og selve familien i overforbrukets hellige navn; uoppnåelig tilfredshet  forvekslet med fremskrittet.

Tidlig ble politikerne klar over at overforbruket kunne komme til å bli politikernes bane. Riktig nok er det vitenskapene på forskjellige områder som har lagt grunnlaget for ressursforbruket. Men våre tillitsmenn (og kvinner) er det som har sklidd oss ut på glattisen. Friksjonsfritt har vi med løfter om evig hvile i økte reallønninger og materiell nytelse surfet på at Gros bærekraftige utvikling skulle kunne spare klodens ressurser – og samtidig gi oss evigvarende blide stunder.

Ja, faktisk tror vi mest blåøyd at det er mulig å avskaffe skafottet! I alle fall sage av et bein eller to. Kjøper vi bare tilstrekkelige mange og store c-o-to kvoter i u-land – for at disse skal forurense tilsvarende og slik forbli u-land – ja, så kan vi fortsatt leve i fet velvære. For det er hva politikerne vil vi skal tro. Men nei, saken er den at bærekraftig utvikling bare kjennes litt mindre ubehagelig under sætet. I klartekst en langsommer måte å bli kvalt, druknet eller stekt på. Derfor reiser de som forstår seg på noe utenom det vanlige verden rundt med milliarder i skreppa; det gjelder å avlede oppmerksomheten fra det faktum at bare et sterkt redusert forbruk og produksjon – med økt arbeidsløshet i såvel industri, finans, børs og offentlig virksomhet som konsekvens – kan berge kloden fra skafottet.

Det var slik miljøpartiet SV kom til makta; partiet fikk noen til å tro at det var mulig å redusere forbruket og likevel oppleve blide stunder. Men så kollapset Markedet. Det totalitære vesen som har brakt oss velstand til randen av utslettelse ved å la oss rane uendlige butikkhyller med plastkort. Som gode sosialister forsto SV tidlig at partiet måtte underkaste seg Markedet. Det er som kjent makta som rår. Og hvem vet det bedre enn sosialister….

Aldri før hadde det smertet verre i SVs sæte. Løp og Kjøp, gjallet nødropene fra SV-formann og finansminister. Glemt var det smertefulle, ja, dødelige overforbruket! Blir forbruket for lite og arbeidsløsheten for stor er det farvel til makta etter høstens valg. Og man sendte partifelle Solheim ut på eventyr i verden. Her var det kongeriker å erobre. Og som den folkets mann han er omgir ministeren seg med utvalgte journalister som sprer velvære til partiets sjeler; det er nå ikke så mange. Med alle bekker små til høstens valg kan Jorden seile sin egen sjø….

Løp og Kjøp!

Men så er det ikke sikkert at færre produkter, mindre produksjon og et kontrollert Marked er nok til å berge oss. Kloden er overbefolket utover enhver kontroll. Og man kan jo ikke godt begynne å avlive fødte mennesker per lov. For å berge oss andre. På den annen side; fortsetter utviklingen blir Jorden kanskje så tung at den faller ut av sin bane og fortæres av solen….

Nei, sannelig er det ikke godt å vite. Frp tror sammen med noen forskende avvikere, at vi fortsatt roterer omkring solen og ikke omvendt. Alle andre «miljøpartier» flytter seg urolig fra side til side. Spiker stikker opp her og der. En smule velvære jo nærmere man kommer høstens skafott:

Hva ønsker du deg mer, velger, som vi ennå ikke har gitt deg?

This entry was posted in Bloggposter - politikk. Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *