Moral på anbud

I vrimmelen av politiske overbud leter vi etter fellesnevnere. Områder der politiske kompromisser over lang tid har påvirket menneskeverdet. Vi velger oss politikere som ville den beste eldreomsorg, men endte opp med å dope sine ”klienter” for å tyne mer omsorg ut av hver krone.

Moralfilosofen Kant kom frem til at i maktens vesen ligger også dens misbruk. To hundre år senere utsettes mennesker for systematiske overgrep i og utenfor offentlige institusjoner – under skiftende politiske regimer. Hvis politikerne er moralske mennesker, må konkret politikk, lover og vedtak satt ut i praksis leve sitt eget (a)moralske liv. Men politikerne har i lang tid visst at deres politikk begår overgrep mot medmennesker. Lov og virkelighet har for lengst skilt lag. Det synes i praksis ikke å gjøre inntrykk på landets fremste når makten er sikret. Kants generalisering har altså dobbel gyldighet: Stortingets lange arm tyner mennesker innenfor utsatte grupper i samfunnet. Politikerne vet at det skjer. Skylden velger politikere og byråkrater å legge på budsjettene, denne ynkelig utgaven av tidens mest personifiserte sorteringsmaskin.

Konservatisme, sa Willy Brandt, er ikke dårlig hvis det som har stått sin prøve skal bevares. Nyhet på verdiskapningens område var Høyres hjemmehjelp per stoppeklokke. Effektivitetstanken tok utgangspunkt i tids-og arbeidsstudier først utviklet og tatt i bruk av Frederick Winslow Taylor i 1880-årene (en av Taylors beundrerer var Lenin som så taylorismen som et redskap til å øke produksjonen; vi vet alle hvordan det gikk). Hensikten var å utnytte arbeidskraftens mekaniske egenskaper.

Et par tiår senere utviklet F.B. Gilbreth i USA bevegelsesstudiene, raffinert til MTM-systemet (Metode-, Tid-, Mål-systemet) av H.B. Maynard i 1940. Ved å overvåke arbeidere som utførte en bestemt arbeidsoperasjon, oppdaget man at å tørke svette av pannen var en unødvendig bevegelse og bruk av tid. Forskningen kom frem til fem hovedbevegelser: strekke, bevege, vri, gripe og løsne. Samtaler med sidemannen var naturligvis helt bortkastet tid.

Som man ser, er metoden vel tilpasset hva hjemmehjelperne kan tillate seg i fremtidens Høyre-omsorg. At arbeidsmetoden gav seg utslag i stigning i arbeidsulykker, slitasjeskader og sykefravær på de arbeidsplassene MTM-systemet ble tatt i systematisk bruk, er vel kjent.

Charlie Chaplin rettet i ”Modern Times”, 1936, sønderrivende anklager mot arbeidsforholdene ved samlebåndene. Kritikken dukket opp med fornyet kraft på 1960-tallet. Ikke uventet arbeidet da mange kvinner ved samlebåndene, akkurat som i dagens omsorgstjenester. Etter 1970-årene tok roboter i økende grad over mekanisert produksjon.
Nå er det imidlertid grenser for hva mekaniske roboter kan utføre av arbeide. I 2005 innførte derfor Høyre kvinnelige roboter i hjemmehjelptjenesten.

Går det så an å vriste ennå mer penger ut av gamle og syke mennesker? Jo visst, Høyre prøver iherdig å innbille oss at brukervalg knyttet til hjemmehjelp ikke har med personlig økonomi å gjøre. Men mange hjemmeboende har behov for hjelp utover det politikernes budsjetter forordner. Tilleggsytelser fra private firmaer må brukerne, for eksempel minstepensjonister, betale fra egen lomme. Det tier visse politikere selvsagt om.

Hvorfor har det utviklet seg til vane at Stortingsrepresentanter ved full bevissthet serverer lettbente usannheter gjentagne ganger i full offentlighet?

Tja, hva var det Kant sa…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *