Søkkrik sosialisme

Europa er blitt blått, signerte Chathrine Holst i Aftenposten. Marshall, USA, NATO og en velfungerende kapitalisme med tilhørende marked sørget for demokrati og velstand i Vest-Europa etter 1945. 1989 avslørte sosialismens fallitt. Eksperimentet hadde ført til fattigdom, massemord og undetrykkelse.

Etter dette har europeiske venstreintellektuelle aldri kommet seg helt på fote med unntak av når det trampes taktfast i gatene mot USA og Israel. Undertrykkelsen i den muslimske verden generelt, iranernes kamp for en smule menneskelighet og demokrati spesielt og Kommunist-Kinas utradering av Tibet siden 50-tallet har stort sett krøpet i ideologiens skjulested, det vil si kulturrelativismens mangfoldige verden. Om dette har professor Nina Witoszek sagt det meste.

Finanskrisen skyllet inn over EU og verden. SV roper på styring, regulering og kontroll. Uten at Folket beveger partiet i riktig retning på meningsmålingene. Sosialistene i en rekke EU-land gikk svekket ut av valget til plassene i Europaparlamentet. Vinnerne ble sentrum-høyre og ytre høyre.

Her hjemme observeres sosialisme i spagat: SV har i flere tiår belagt sitt politiske budskap med mindre forbruk nedfelt i sitt partiprogram. Bare slik, argumenteres det, kan vi stoppe og snu overforbruket av ikke fornybare ressurser, bekjempe global oppvarming og oppleve bedre miljø. Da den økonomisk krisen rammet, fikk man en gylden mulighet til å fylle partiprogrammet med reelt innhold. Litt barkebrød til Folket til miljøets beste. Men hva skjedde?

SV innså raskt at bare ved å opprettholde overforbruket kunne man unngå en arbeidsløshet, som ville fjernet partiet fra taburettene til høsten. Det fantes ingen sosialistisk simsalabim-løsning til å oppfylle venstresidens drømmetydning om at mindre forbruk ville øke velferden og samtidig holde hele folket i arbeid. I alle fall lød ingen slike forslag fra partiets sentralstyre. Nei, løp og kjøp, skrek derimot en desperat finansminister og SV-leder Halvorsen.

Næringslivets hyller finansministeren for å ha reddet landet fra å redusere forbruket. Det kan ikke være annet enn et grunnskudd i partiets miljøideologi. Det skal ikke bli enkelt å snakke for høyt om redusert forbruk i tiden som kommer og bli tatt på alvor. Dobbelt ironisk må det smerte fordi det var statskapitalen, altså folkets oppsparte midler, finansministeren skuffet inn i bank, handel og industri i et forsøk på redde partiet fra ny kanossagang til høsten.

Regjeringen skryter ved alle anledninger av sin håndtering av finanskrisen. Den skyldes altså ikke uforglemmelig håndverk fra de rødgrønne. Derfor ligge SV merkbart lavt i terrenget, når det gjelder å fremheve sosialistisk ideolog og praksis som redningsmenn for fortsatt lav arbeidsledighet og norsk overforbruk. Det er det lave renter, et stadig krevende marked og en søkkrik statskasse som sørger for – med en finansminister fra SV i førersetet.

På tide å skrive om partiprogrammet?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *