Archive for September, 2009

Hamsun i vår tid

Thursday, September 24th, 2009

Med boka Børn av tiden skapte Knut Hamsun samfunnet Segelfoss by. Kapitalen kom med stor ståhei inn i Holmengrås skikkelse. Konge og krøsus uten nevneverdig fortid. Kjøpte opp mesteparten av Segelfoss-godset. Moden skog hogd ned. Dampskipskai, mølle, krambu og hotell så dagens lys. Ja, til og med bank ble det ei råd med. Og kulturhus i et naust med flerfarga billetter ettersom rang og dannelse sto for tur….

Snart jobba nesten alle for Holmengrå; kjøpe seg gardiner og kulørte kjoler: Sjå, e æ ikkje fin kanskje?

Men tiden skiftet der som her. Telegrafbestyrer Bårdsen som strøk guddommelige lyder ut av sin cello gjorde underslag; selv lensmannen hadde manko i pengebeholdningen. Da byen modna seg slapp kapitalen opp for gjødsel. Gikk i stå. Magret av og bleknet som Bårdsen før han krøp inn til sin siste hvile.

Hva skulle man nå leve av?

Per, krambodens grunnlegger som ble lam etter et slag, og kledde seg i vest for å se halvt oppgående ut, ble omsider innhentet av evigheten. Sønnen Theodor bestilte ei makeløs fin kiste. Så utspekulert at han lot den bli stående utpakka på kaia et par dager så folk kunne beundre den: Jo, Theodor var noe til kar, han!  Ho, ho! Og i arvestriden etter Per bygget Theodor nytt lokale vegg i vegg med den gamle bua. Innredet og staset som i et storbymagasin. Slo ut veggen mellom den gamle og nye boden. Sakfører Rasch, hovedeier av Segelfoss Tidende som var enerådende på markedet, og derfor kunne skrive minst mulig om det meste eller omvendt, hadde lenge truet med å starte konkurrerende virksomhet.

Men nå begynte Segelfoss å sykne hen for alvor. Arbeidsledighet ble en vane; krambua større og finere. Uten konkurranse kunne den ikke gå helt konkurs. Noe måtte jo Theodor leve av. Han hadde folk i tjeneste, og varer som skulle betales.

-Æ må reis gravstøtte over faren min, kom han på en dag bua var full av folk. Korset ble stasligere enn de gamle trekorsa og platene eller bare jordhauger som skjulte henfarne sorger og gleder. Ho, ho, men kunne sambygingan være dårligere? De stimla sammen på den overdådige bua i all sin ledighet. Snart kom det opp et par gravstøtter til. Theodor skaffa illustrasjoner i glans og priser i gull på monumenter hogd i stein.

Ny tid inntraff. Folk krita gravstøtter. Bål måtte brennes for å løsne på frosten i marka. Snart lyste kirkegården med den ene gravstøtta finere og større enn den forrige. Ingen hadde tid til å vente på våren. Kors med engler på og skravert med bokstaver ble gravstøttene krambodens levebrød den vinteren nesten:

-Vi betaler når Lofotfisket er over, Theodor noterte romslig i bøkene sine. Men til ergrelse hadde noen reist gravstøtter enda finere enn den Per hvilte under. Det gav neppe Theodor mange valg, eller? Om han ikke gikk konkurs, når alle hadde fått sine gravstøtter, og det ikke var råd til flere finere og høyere…

Slik gravla Segelfoss seg sjøl i fullt alvor.

Her slutter fortellingen om Børn av tiden og Segelfoss by. Fortsettelsen står skrevet i grått treverk, tomme vinduer og skjeve bryggekanter langs kyst og i dalfører. Men det er ikke vårt lodd å gi opp så lett. Vi stimler vi sammen i spahoteller, kulturhus, bankpalasser og varehus med det samme innholdet hvor man vender og snur på seg. Betong og glass. Selv ikke jordskjelv kan rokke ved grunnmurene, bare mangel på kapital. Høyere og finere. Effektivere. Holmengrå går igjen og forgår i stadig rikere utgaver. Det står ikke om penger! Og har du ikke råd, kjøp deg en vest så er du i alle fall halvt oppegående…

-Ka?, vi som spiser fisk på boks, røyke ferdig karva og har verden tumleplass med sko made in….

SV forfølger Israel

Wednesday, September 23rd, 2009

Før 2005 var det SV sentralt og lokallagene som høylytt bedrev  intens antisionisme. Nå redigerer partiet forfølgelse av Israel formelt ledet av finansministeren i den norske regjering, fordi hun styrer Oljefondets virksomhet. Til formålet  bruker SV blant annet en palestinsk aktivist for å velge ut hvilke israelske  selskaper SV-leder Kristin Halvorsen  kan fjerne fra fondet.

Partilederen  forsøker å skjule sin  formaliserte virksomhet når  hun skyver fondets etikkråd foran sine politiske antipatier. Opplysningene om møter med den palestinske aktivisten avslører imidlertid SV sin politiske agenda. Saken kommer ikke i et mindre grellt lys når man vet, at utenriksminister Gahr Støre åpnet for at Norge skulle anerkjenne Hamas, en terrororganisasjon fordømt av hele den vestlige verden.

Finansministerens behandling av Israel med Oljefondet som våpen – i lys av investeringer Oljefondet gjør i Kommunist-Kina, som har okkupert Tibet siden 1950-tallet, og der menneskerettigheter brytes på alle nivåer hver dag – ville sannsynligvis vært en polititisk skandale  i land Norge sammenligner seg med.

Hvor er den kritiske journalistikken? Hvor er opposisjonen til den rødgrønne Regjeringen?

Eide flat i Afghanistan

Thursday, September 17th, 2009

Prio-direktør Berg Harpviken har i lang tid vært enerådene i NRK og Dagsavisen på et tilsynelatende spesialområde; Afghanistan og kritikk av USAs krigføring der. Men mens USA har kritisert valgfusket, så har FN-sjef i området Kai Eide lagt seg flat. Karzai er Eides kandidat. Og da kan det jo stemme, som NRK nylig meddelte, at FN, Norge og Eide vil ha Karzai – underforstått som uavhengig og maktfull kritiker av USA. Nettopp en utvikling NATO-motstanderne i Norge, og muslimske stater i FN vil være tjent med….

Skryteliste som harsknet laks…

Thursday, September 17th, 2009

SV, Ap og alle andre partier har f.eks. siden loven om tilpasset opplæring så dagens lys aldri kommet i nærheten av å oppfylle lovpåbudet.  Det vil man heller ikke i kommende perioder.  Til det kreves for mange lærerer per klasse.  Det er noe alle skolefolk og politikere vet, men tør ikke si høyt. Skolesmørbrødlisten Solhjell presenteres er derfor ikke annet enn harsk, overfet, feilmedisinert  oppdrettslaks med hjertefeil og full av lus på mugnet brød fra 2005.

Er Sp et sosialistisk parti?

Thursday, September 17th, 2009

Spørsmålet ble rettet til partiformannen i et program på NRK like før valget. Svaret kunne vært klippet ut av hvilket som helst partiprogram som aldri har vært oppfylt, og konkluderte selvsagt at Sp ikke er sosialistisk.

Men Sp valgte Ap og SV i 2005.  Man valgte seg altså vekk fra sentrum, og satset på en fremtid i rødt. Det ville vært umulig om ikke partiet var sosialistisk i grunnlaget – i partiledelsen og blant partiets velgere. Hvor blåøyd tror Liv Signe Navarseter at folket er?

I 1935 besørget Bondepartiet Arbeiderpartiet til makten, et parti adskillig lenger til venstre enn dagens Ap. By og land, hand i hand. Bøndene støttet en sterk stat og blandingsøkonomi.  Etter 1945 kom partiet i opposisjon til Arbeiderpartiets satsing på utenlandsk kapital og storindustri. Partiet skiftet navn til Norsk Folkestyreparti. Man så her konturene av ikke bare sosialisme, men et parti som senere har avvist medlemskap i det europeiske samfunnet.

Skepsis til det gamle klassepartiet kom til syne etter EF-valget i 1972; Norge for Bønder. Partiet vant bare ett mandat til tross for valgseieren. Trenden  forsterket seg. I 1977, da man gikk til valg på sterk kritikk av materialisme og oljevekst, ble partiet redusert med ti mandater. Til sammenligning:

I år gikk SV på et  katastrofalt nederlag på grunn  av motstanden mot oljeutvinning i Nord-Norge. Men i motsetning til Sp, oppfordret SV leder Kristin Halvorsen folket til å fortsette overforbruket da finanskrisen traff oss. Et overforbruk partiformannen skapte SV et navn på som selveste miljøpartiet ved å motarbeide! Selvsagt fikk SV passet grundig skrevet på av folket. Partiet gikk tilbake i samtlige fylker!

Etter en overveldende fremgang ved ved stortingsvalget (EU-valget) i 1993/1994, så forsvant mandatene jevnt og trutt. Tilbakegangen stoppet på ti i valgene 2001 og 2005. Sp øynet reelle muligheter for redusert makt. Inn var Åslaug Haga kommet. Hun skulle bli en drivende kraft som trakk partiet  fra borgelig og tvers gjennom sentrum til norsk venstreside og sosialisme.

Norske velgere observerte stadig oftere frem mot valget i 2005 parhestene Sp-partiformann Haga og SV-leder Halvorsen fronte sammen i mediene. Det må ha forekommet mange samtaler i bakrommene. Man kunne vanskelig skille de to ideologisk på sentrale områder i innenriks-og utenrikspolitikken. Ser man på Sps verdigrunnlag – motstand mot økonomisk liberalisering og frie markedskrefter, desentralisering av eiendomsrett, makt, bosetning og kapital, større likestilling mellom ulike grupper i samfunnet og økonomisk måtehold og prioritering av ikke-materielle verdier – er det i etterkant ikke overrsakende at Sp valgte den sosialistiske linjen i noe som kan bli en avgjørende krampetrekning.

SV tapte årets oljevalg, Sp på stedet hvil. Det var et velgerekko som kan komme til å redusere de to sosialistpartiene ytterliger ved neste korsvei. Sp kan ikke bedrive distriktspolitikk og overse olje-og gassutvinning utenfor Nord-Norge. SV har fått beskjed om å holde fingrene fra fatet.  En fare Åslaug Haga ser når hun inviterer V og Krf over i sosialismens rekker. Utspillet er å undervurdere velgerne som har sagt nei til mer sosialisme til venstre for Ap. Hagas strategi kan slik bli like ødeleggende for Liv Signe Navarseter og Senterpartiet som den ble for Lars sponheim og Venstre.

Valget i år har lagt ut miner i viktige ideologiske, distriktspolitiske, næringspolitiske og utenrikspolitiske felter. Noen vil garantert gå i luften i løpet av de neste fire årene. Da bør helst ikke Venstre og Krf være i nærheten.


SVs tapte miljødyd

Wednesday, September 16th, 2009

SV, partileder og finansminister Kristin Halvorsen kom til makt for å bekjempe overforbruket. I materialismens nytelse lå nemlig en hovedårsak til ildrøde bunnlinjer i klodens miljøregnskap. Et kraftig våpen i form av en finanskrise ramlet rett i fanget på partiet som hadde vandret i ørken i førti år.  En gudegave. Idelalistene kunne ha snørt igjen pengesekken. Overtatt banker.  Pekt nese til markedet. Hva var det vi sa? Kapitalismen ute av kontroll!

Endelig kunne man ha slått fire, fem fluer i en smekk. Gjort partiet som halverte forbruket av fornybare ressurser til et udødelig standpunkt i landets og verdens  miljøhistorie! Oppfylt alle Al Gores drømmer…

Frem i lyset steg miljødronningen. Norsk venstreside og miljøbevegelser ventet med tårer i øynenen. Markedet skalv i kjøpesentrenes grunnvoller. Børsen foldet hendene. LO lå i feber. En slags dommedag emnet seg i rampelyset. Man så for seg halvert produksjon og tjue prosent arbeidsledighet i løpet av kort tid. Endelig skulle Folket skimte lyset og kjenne smaken av barkebrød!

Men alt det hadde SV allerede fornemmet. Et parti under alle mulige sperregrenser etter høstens valg. Makt eller ære? Ny ørkenvandring? Løp og kjøp, formante en smilende finansminister.  Øk forbruket, kjære borgere, mere overforbruk. Bruk og kast som du aldri har gjort før! Nå gjelder det å holde hjulene i gang,  ba hun innstendig. Oljepengene strømmet ut til oss. Vi løp og kjøpte som vi aldri hadde gjort før. Miljøet ynker seg. Søppelhaugene stinker.

Året 2009 da SV tapte sin miljødyd for godt. Hvorfor opposisjonen ikke terpet på  SVs tapte miljødyd i ukene før valget? Man kunne jo senket partiet bare på denne ene saken om man hadde villet.

Tenk selv frem til neste valg….

Ny tid

Tuesday, September 15th, 2009

Før i tida var vi uopplyste og dumme. Verden rakk ikke lenger enn til matstrevet og knapt det før vi sultet i hjel. Derfor var det, opplyste partiformann Thorstein Dahle i Rødt oss nylig gjennom NRK valgkampen, at kommunismen ikke fungerte. Folket hadde ikke vett til å bry seg. De skjønte seg ikke på politikk og døde i fleng på forskjellig vis. Førti millioner under Mao, og seksti i Sovjetunionen. Men nå er vi velutdannet, opplyste Dale oss. Derfor  vil revolusjonen komme av seg selv, når tiden er moden; partiet har børstet støvet av politikken etter at Den demokratiske mur falt over det i 1989.

Men det kan altså ta ei god stund, sa folket i valg nok en gang. Likevel holder drømmen om “utvidet”  folkestyret seg også i SV. Politikerne og kapitalen har fått for mye makt, har nestformann  Audun Lysbakken funnet ut. Demokratiet må demokratiseres.  SV  skal stake ut ei ny tid for oss. Lysebakken er som Rødt inne på at folket nå er så opplyste, at det kan kneble makta til sitt representative demokrati, kapitalen og markedet. Det skal være slutt på at man står og fryser og tramper takten ute på selve Løvebakken. Folket skal marsjere i selveste Salen. Som om vi ikke har gjort det siden parlamentarismens barndom.

Hvordan demokratiet skal demokratiseres har SV felt ned i partiprogrammet. Bare det at Folket har sagt nei til mer sosialisme de neste fire årene. SV ble den store rødgrønne taperen i årets valg. Det har ikke gått helt opp for Lysbakken ennå. Noe som tyder på folket ennå ikke vet sitt eget beste. Det må vi først lese om i boka En reise i demokratiets fremtid. Veien dit fins visstnok i Baskerland og Brazil. Akkurat som folkets frigjøring øst for muren og i Kommunist-Kina, syns vi å huske fra de gamle partlederne.

En annen idealist, Lars Sponheim, forsøkte også å demokratisere demokratiet. Stor og sikker i kjeften ledet han Venstre under sperregrensen og ut av Stortinget. Så demokratisk ble partilederen, at han ikke en gang opprettholdt sitt mandat i hjemfylket. Den samme dødsdansen er SV åpenbart inne i med Ap. Vi tror det blir SVs bane når Ap opprettholder Norges engasjement i Afghanistan; Forsterker NATO; Fastholder vennskapet med USA; Binder seg ytterligere opp til EU. Men fremfor alt når Ap begynner å bore etter olje og gass i nord. Har ikke SV kommet seg ut av Regjeringen til da, er vi redd nok et parti blir stående utenfor det demokratiske selskap i 2013.

Blåmandag for SV

Tuesday, September 15th, 2009

SV gikk tilbake i samtlige fylker ved årets valg. Katastrofalt dårlig, noe NRK av eller annen grunn ikke fikk med seg i valgsendingen. Da valgnederlaget var et faktum, trøstet partileder Kristin Halvorsen sine feller med, at folket vil ha fortsatt rødgrønn politikk.

Det stemmer jo ikke. Folk vil tvert om ha mer Ap og adskilling mindre SV-politikk over hele landet, var den klare meldingen til partiet.

Over hele landet, og verre kan det bli.

For hevet over tvil vil Ap åpne for olje-og gassutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og videre nordover i kommende stortingsperiode og senere. Der ønsker man landbasert verdiskaping. Det var velgernes hovedbudskap til Jens Stoltenberg som trenger flere pensjonspenger. Folkets røst teller nok mer for Ap enn en mer og mindre tvilsom konsekvensutredning. I så fall må SV trekke seg fra regjeringssamarbeidet – eller havne under sperregrensen i 2013.

Var årets stortingsvalg spennende, så blir ikke fortsettelsen mindre attraktiv.

Hul rødgrønn utenrikspolitikk

Friday, September 11th, 2009

Jonas Gahr Støre snakker polert og velformet om rødgrønn utenrikspolitikk. Minner litt om Obama; utlegger seg gripende om utfordring fra nord til syd, øst til vest. Men så lenge den norske regjering holder dørene åpne for terrororganisasjonen Hamas – og samtidig leter med lys og lykter etter måter å straffe israelerne på, f.eks.  økonomisk – så lyder Støres argumenter hule.

Saken stiller ikke Støre et bedre lys i  forhold til Kommunist-Kina. Siden tidlig nittitall har norske politikere smisket med kineserne i lukkede rom om menneskerettighetene. Men har man noen gang kritisert kommunistene offentlig for deres daglige og grove brudd på de samme rettighetene? Med okkupasjonen Tibet som kroneksempel?

Nei, derimot skal Norge snart undertegne en frihandelsavtale med med verdens største diktatur. Mange land tør å kritisere kineserne i fullt dagslys. Men ikke Norge. Til det er  markedet det for stort og inntjeningsmulighetene enorme. Man føler seg vel også beæret av oppvartingen. Dessuten tar ikke kommunistene med slikehansker på nasjoner som faller fra….

Norsk utenrikspolitikk i forhold til Kommunist-Kina  som mange andre land – er rett og slett ynkelig.

SV taper stort hos ungdommen

Tuesday, September 8th, 2009

Årets skolevalg legges ut på nrk.no etter kl. 2000. Allerede nå melder kanalen at norsk skoleungdom ikke har tillit til SV, NRK Dagsrevyen i kveld. 6.2 prosent ned er rene krasjet for sosialistene.

Hva det kan komme av?

Nei til EU, nei til NATO, nei til USA, boikott Israel. Partiets avvisning av samarbeidet i vest er nok noe av forklaringen. Men aller mest har en velorientert ungdom oppfattet at miljøpartiet SV var og er en kraftig overdrivelse. Store ord og lite handling har jo preget SV siden man entret taburettene.

Da hjelper det ikke at Erik Solheim drysser kvotemilliarder over Afrika og  Latinamerika – og Kommunist-Kina med sine forurensede kreftlandsbyer – for så å kunne fortsette karbonutslippene her hjemme.

Det vil altså ikke hjelpe SV å senke stemmerettsalderen til 16 år. Håpen må være å la barnehagene få stemme. De kan jo ikke noe om politikk likevel….