0

Språkpest

I gamle dager, fyrren Kulturen hadde gjort oss solblinde, tykte me alle at geita var eit ovlega vent dyr, skrev Ivar Aasens i den ironiske teksten Geita i 1859, et kulturpolitiske budskap overdøvet av hans særlige målform.

150 år senere har Aasens kultur søkt dekning på museer. Men ikke nynorsken etter 1929. En pest og en plage. Fanatisk hyldet av en flokk innerster med lange talerøyr inn i departementet. Forlengelse av bøndenes framvoksende makt på 1800-tallet. Forbannet av generasjoner forplagede unge mennesker. Nynorsktvangen, ungdommens forspilte tid og krefter i den videregående skolen, er nemlig ikke av ny dato. Peter Wessel Zapffe (1899-1990), skrev i essayet Hvorfor jeg ble flink om sin nedtur:

Det eneste som fikk blodet til å røre sig i oss alle på en gang nær, det var befalingen om å læse og skrive landsmål, under trussel om forspildt eksamen. Særlig oprørende var det når vi måtte uttale det «naturlige», med slufselyder og europeisk u. Hadet mot Garborg og Vinje smittet over på Wergeland og Ibsen. De stod alle på makthavernes parti. De hadde i skummelt ledtog med makthaverne skrevet vanskelig for å gi dem våben til undertrykkelse. De såkalte norsktimer i gymnasiet begynte med denne hilsen fra læreren:

«La mig like godt si det straks. De skal ikke forsøke å imponere mig. For jeg har vasset i pøbel i tyve år..» Derpå la han seg ned og spyttet i ovnen.

Det lykkeds ham da også på korteste tid å vende enhver mulig interesse for det vi nu kalder «skjønlitteratur» om til avsky, ja til en cementgrå, dødstrætt motbydelighet. Den almindelige ødelæggelse av iver og arbeidskraft bredte sig i de fleste lag.

Fra denne barndommens uforglemmelige have, mintes Zapffe i ettertid, gikk de da ut i verden, «snørr-og skittgutter», lømler og svinepelser», som siden er avancert til miljøskadde barn. Ikke alle forresten, bare de som skjønte, mente og vilde noe. De andre fandt sig før eller siden tilrette som velferdsbefordrende ledd i det kommunale stoffskifte, i kulturbevarelsens flyttebyrå eller i kjødets blotte vedlikehold.

De lykkelige! som ikke aner hvilke varige skader de har gått glipp av.

This entry was posted in Utdanning. Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *