SV – bygget på oljesand

Det var med miljø som plattform partiet satset på taburettene. Førti års ørkenvandring i sosialismens dystre landskaper hadde ikke ført frem. 1900-tallets sosialistiske eksperiment hadde kjørt seg fast i gjørma. Folket ville ikke bli passgjengere i fellesnyttens dysterhet. Vi ville være individer, samarbeide med EU, være i NATO og venn med USA.

Ikke fornybare ressurser armes ut; utslipp av CO2 og annen forurensing er i ferd med å ødelegge kloden; overbruket må ned, var SVs viktigste kamprop. Halleluja, svarte en liten del av folket. Kraftig redusert kom SV til makt. SV lederen ble finansminister og global børsspekulant. Men hva da betydde noen hundre milliarder tapte fremtidig pensjonskroner mot makt?

Finanskrisen skyllet inn over oss. Med et valgår nært forestående også trussel om raskt økende arbeidsløshet. Det ville bety mindre penger å rutte med hos forbrukere; redusert produksjon og nedleggelse av virksomheter innenfor industri, handel og servicenæringen. En slik utvikling ville automatisk redusert uttaket av ikke fornybare naturressurser. Altså en sped begynnelse på SVs ønskedrømmer om bedre miljø til lands, vanns og i luften.

Men etter 2005 hadde de rødgrønne fortsatt med å sementere norsk overbruk. SV hadde – akkurat som Krf i årevis administrerte abortloven for maktens skyld – administrert rovdrift på ressurser og miljø med rund hånd. SV måtte reagere. Finansministeren pøste hemningsløst inn penger i det forhatte rikmannsveldet; hjulene snurrer like fort som før; overforbruket vedlikeholdes; uten brød og sirkus ville SV bli feid ut av regjeringskontorene i september.

Hva så med miljøkampen? Jo, den «legitimerer» Erik Solheim som med gavmild hånd drysset miljømilliarder over verden. Samtidig brukes vår oljeformue på oppkjøp av CO2 kvoter i utlandet – for dermed og kunne slippe ut tilsvarende i Norge. En dobbelmoral som bare overstiges av norske bidrag til oljesandprosjekter i Canada og på Madagaskar, der samlet utslipp kan komme opp i CO2 mengder som Norge slipper ut til sammen – og de rødgrønnes manglende satsing på fornybare energikilder.

SVs miljøkamp havnet i løpet av fire år i armkroken på miljøverstingen Ap. Et utrygt sted om man vil holde seg ved makten i nye fire år.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *