0

Religiøs sprengkraft

SV-politikeren Hiam Alchirout (HA) advarer i ØP (Larvik) den 6.ds. mot å kritisere islam. Advarselen begrunnes i Muhammed-karrikaturer nylig publisert i Dagbladet lenket opp mot PST. HA minner om flaggbrenning og angrep på norske ambassader forbundet med Muhammed-krisen for tre år siden. HA har sin fulle rett til å kritisere, men skal vi respektere advarslene?

Jorda var lenge flat. Noe annet betydde for mange bålet og annen lemlestelse. Men religiøse fundamentalister måtte bite i gresset for opplysningstiden. I forlengelsen ble 1800-tallets statsdannelser begynnelsen på 1900-tallets separasjon av politikk og religion. Europeisk kultur kvittet seg i økende grad med det religiøse åket. Geistligheten med sine eldgamle dogmer måtte fornærmet vike for ny tid og det nye mennesket. Planeten ble stadig rundere. Ja, i Norge så rund at det i forkynnelsens uhyrlige navn er forbudt å synge salmevers i klasserommen. Julegudstjenster for skolebarn synger også på siste verset. Godt hjulpet av Human-Etisk Forbund og islamske organisasjoner i Norge.

Ingen benekter kristendommens voldsomme ytringer opp gjennom historien. Ei heller dens betydningen for europeisk humanisme slik den ytrer seg i dag. Stadig skarpere og nødvendig kritikk av religiøse avvik ble framført i det offentlige rom på mange forskjellig scener. Den skrapte av Bibelen de skarpeste kantene. Misforhold mellom skrifttolkninger og toleranse åpenbarte seg. Sakte ble geistligheten tvunget til å endre syn på egenskaper ved medmennesket den hadde undertrykt alt for lenge i Guds navn. Kristendommens religiøse sprengkraft avtok for å si det sånn.

Verden har i noen år vært plaget av ekstrem islamsk fundamentalistisk vold. Ofrene er blant annet tusenvis medmennesker, mange muslimer. Uskyldige som nesten daglig drepes og lemlestes på torv og gater og i forsamlingslokaler. Pikeskoler sprenges i hundretall. Skal vi tro medier og muslimske kvinner selv undertrykkes kvinner systematisk i muslimske land; utroskap piskes og steines; et skjelmsk sideblikk mot en mann kan koste en søster livet. Mener HA at vi skal respekter slike handlinger i kulturrelativismens navn? Andre begrunnelser? Eller kan avvikene få oss til å tro at muslimer om senn ønsker også deres religion og kultur satt under debatt? Gjøre det islamske univers litt rundere slik små tegn tyder på skjer i noen muslimske stater?

Veien til demokrati kostet blod. Fascismen, kommunismen (sosialisme i praksis) og nazismen bukket under. Det gav vekst og velstand og armslag for ytringsfrihet og kamp mot politisk og religiøs undertrykkelse – uten bruk av vold. Men vi kan ikke se at HA har ytret seg offentlig mot vold i regi av islamsk fundamentalisme. Derimot velger SV-politikeren å spille offer som lider under kritikk mot sin tro. Burde ikke HA og andre muslimer på flukt fra undertrykkelse i islamsk styrte stater til fred og fordragelighet høyt og tydelig vise større forståelse for de virkelige ofrene? De andre?

Nei, heller ber HA oss ligge lavt når det gjelder å påtale forhold som fra et humanistisk ståsted er kritikkverdige tilstander i islamsk kultur – og henviser til sprengkraften i muslimske miljøer. I denne atmosfæren spør Hiam Alchicout om vi er klar over konsekvensene det i så fall skaper i det norske samfunnet. Nei, det kan vi ikke forestille oss. Kanskje vil SV-politikeren forklare seg nærmere om hvor engstelig vi egentlig bør være for å tenke høyt?

This entry was posted in Lokalt. Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *