Spurv i tranedans

Det var på den tiden da norske maoister høylydt hyllet formann Mao og Pol Pot. I biografien MAO, Den ukjente historien, Gyldendal 2005, forteller Jon Halliday om kinesernes ufattelige nød. Vi må kvitte oss med spurven ettersom den jo spiser korn, befalte Mao! Han pekte ut den lille fuglen som et skadedyr som måtte utryddes. Mobiliserte folket til å slå rundt seg med kjepper og koster og hva man ellers hadde for hånden. Spurven skulle hindres i å lande slik at den falt ned av utmattelse og ble drept av Folket!

Men hva overså læregutten til massemorderen Stalin? Jo, spurven spiste ikke bare korn. Den utryddet også andre skadedyr! Hvordan massakrene endte? Det tok ikke lang tid før den sovjetiske ambassaden i Beijing mottok en anmoding fra den kinesiske regjeringen merket ”Topphemmelig”: På vegne av sosialistisk internasjonalisme, sto det, vær så snill og send oss 200000 spurver fra Det Sovjetiske fjerne Østen så snart som mulig!

I årevis har norske blå, røde og grønne notabiliteter valfartet til Den himmelske freds plass med næringslivet siklende på slep. Men hvor mange kjente til at trettiåtte millioner kinesere døde av sult og overarbeide under Maos ”store sprang framover”? Da den europeiske tidsånden Jean-Paul Sartre kalte Maos ”revolusjonære kraft” for ”grunnleggende moralsk.” Men allerede før hungersnøden hadde Mao lagt tretti millioner innbyggere i for tidlige graver. Så dypt gikk ikke Sartres filosofiske betraktninger. Det var han altså ikke alene om.

Det kinesiske diktaturet med sin uhyggelig historikk ruster seg til å bli verdens neste politiske og økonomiske stormakt: Kina utvikler farlig nyimperialisme i Afrika, professor Helge Rønning, Aftenposten 2005; hovedpartner til et sudansk regime, der den islamske presidenten Omar al-Bashir er ettersøkt av Den internasjonale straffedomstolen for folkemord; Irans støttespiller i FNs sikkerhetsråd; stor innflytelse i diktaturet Burma; aksler seg i Latin-Amerika; truer verdens stater mot å møte Dalai Lama; okkupert Tibet i over femti år. Konfrontert begynner norsk venstreside automatiske å bable om det fæle demokratiet Israel (som i tre kriger etter 1948 så vidt unngikk et nytt Holocaust bare for å få Hamas som nabo). Mens Norge pøser oljeformue inn i kinesiske prosjekter, jakter tidligere finansminister og SV-leder Kristin Halvorsen systematisk på muligheter for å utelukke alle investeringer som smakte israelsk.

Vår rødgrønne Regjering er vel kjent med nyimperialistens roller, ikke minst omtalt i Ny Tid. Likevel skrev statssekretær Espen Barth Eide i Dagsavisen 12.09.07: ”Siden Kina blir en stadig viktigere internasjonal aktør med et økende globalt engasjement, må norsk Kinapolitikk tilpasses dette.” Altså ikke vestlig politikk, men kinesisk! Musikk i ørene på enhver USA og EU-motstander. Så betagende bedragersk kan norsk dobbelmoral serveres i dobbel dose. Det meste vi forbruker er made in China. Slik kan det bli kineserne som sluttfører det norske hus!

Våre politikere har i årevis strøket kineserne med hårene i ”strikkeklubbsamtaler” om menneskerettigheter. Vi lever billig på kinesiske varer. Det kunne vi selvsagt ikke gjort om toneangivende parter hadde tatt til orde for å boikotte diktaturet. Snart undertegner Norge en svært omfattende bilateral handelsavtale med ettpartistaten. Stikker ikke Dalai Lama snarest innom regjeringskvartalet, får norske maoister oppfylt sin våteste drøm: -Norge i kinesisk tranedans.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *