0

Lågen for hvem?

Numedalslågen og laksen ble av politikerne for noen år siden erklært satsningsområde for sportsfiske. Fra munningen og opp til Hvittingfoss skulle laksturisme generere inntekter på ymse vis. Initiativtakere, grunneiere og andre skrøt uhemmet til medier: Elva var blant de tre, fire, fem beste i landet når det gjaldt oppfisket kvantum.

Det strømmet til fiskere fra Norge, Norden og Europa. Hva man oppdaget? Jo, at bare få steder i Lågen egnet seg enn si var tilrettelagt for stangfiske. Elva var bred, dyp, flat og saktegående og egnet seg best til å fiske fra båt. Ikke mange steder var (og er) tilrettelagt for denne type fangst. De beste sportsfiskestedene, her definert som fiske fra land, var leid av foreninger og andre interessenter. Unntaket var Brufossfisket. Ei mil elv godt organisert for forskjellige typer stangfiske.

Lågen hadde i lang tid vært utnyttet med forskjellige fangstmetoder. Flåtefiske, settegarn, drivgarn, teiner og andre feller plassert på egnede steder der laksen vandret oppover i elva. Det kunne jo ikke fortsette. Garn ble etter hvert tatt ut. Øvrige fangstmetoder konkurrerer fortsatt om laksen med sportsfiskerne. Ja, på et tidspunkt delte fylkeskommunen (innhabilt?) ut tretti flåtekonsesjoner. De fanger ennå laks i beste velgående! Senere år har man sogar plassert et ”kulturfiske” over et nedløp i Kjerrafossen. I Holmsfoss har drivgarnsfiske igjen oppstått som ”kulturfiske”. Mange frykter at det presses på fra forskjellige hold for i snikende grad å vende tilbake til gamle, gode tider.

Hva mer oppdaget sportsfiskerne som strømmet til Lågen fra fjern og nær? Jo, at minst halvparten laks i fangstrapporten over totalkvantum var tatt på andre redskaper enn stang. Kommet opp til Brufossvaldet, det beste sportsfisketilbudet i Lågen for alle-og-enhver, fant man etter hvert ut at man fisket oppstrøms alle ikke-sportsfiskende-redskaper mellom seg og havet! Hvor ble laksen av? Resultatet ble selvsagt at stangfiskere fant seg andre steder å dyrke sporten.

Turismen langs den lakseførende delen av Lågen har neppe generert forespeilede inntekter for berørte parter. Man tar jo ikke engang inngangspenger for å besøke museumsfella på toppen av Kjærra’n. Der man jo godt kan vise hvordan laks ble fanget i gamle dager – for så å sette fisken tilbake til elva. Konklusjon? Skal laksen genere inntekter langs hele elva, må hele vassdraget tilrettelegges for alle typer sportsfiske fra land og båt.

I hvilken grad er laksen en truet art? Problemet er selvsagt omfattende og sammensatt og skal ikke diskuteres her. Vi konstaterer at mengde fanget laks har avtatt sterkt de siste årene også i Lågen. Forskjellige metoder for å redusere uttaket som for eksempel å begrense fisketider; sette ut fisk; en fisk per fisker per døgn; fjerne alt som fanger laks unntatt stang, snøre og krok er innført i og utenfor andre elver; forby alt stangfiske i oppgangshøler der laksen er avhengig av spesiell vannføring for å passere som i Kjærrafossen. Og så videre.

Hva kreves? Metodene ser ut til å virke der de tas i bruk. Tiden er derfor overmoden til å ta ut alle typer ”kulturfiske” i Lågen for godt. Behold gjerne et par arenaer i elva, der folk mot betaling kan overvære fisket slik det foregikk i gamle dager. Sterke krefter vil selvsagt motarbeide slike tiltak. På den annen side må vi tro at politikere og byråkrater mener alvor med å satse på miljø. Et godt forvaltet sportsfiske vil bidra til det beste for bestanden av laks i Lågen. Samtidig legger man grunnlaget for å generere inntekter på en langt bedre måte i hele vassdraget opp til Hvittingfoss.

This entry was posted in Lokalt. Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *