0

Kina versus demokrati

Hva skulle vi velge etter 1945? Å følge sosialismens vei østover til undertrykkelse og nød uten historisk sidestykke? Eller et atlantisk samarbeid med vestlig tenkesett som garantist for demokrati og frihet? Hva sier dagens menneske som har levd hele sin bevisste tilværelse etter 1945? At vi valgte rett? Hva sier det historieløse mennesket? At vi tok feil? At vi skulle valgt utopien og ragnarokk? Målet helliger midlene?

Kinesere frigjøres materielt gjennom ettpartistatens økonomiske kvantesprang, leser vi. Vel og bra. At noen hundre millioner landsmenn fortsatt lever i ytterste fattigdom, hører vi mindre om. At det kinesiske samfunnet lever på frykt i underlaget, forties. Et knust Tibet er glemt. Nu går tingene så meget bedre! Se til Kina, lyder det fra pol til pol: Kapitalismen er blitt frigjørende! Selvsagt ikke underlig. Uten Kina arbeidsløshet i Norge og tap av politisk makt. Pengene eller livet for et næringsliv uten marked og billig arbeidskraft.

Dobbeltmoral fra venstresiden er mest øredøvende. Mens kapitalismen med USA som motor har vært dømt nord og ned, fremstilles kapitalisme i totalitær regi som stueren. Vestlige demokratier har ved sin kapitalisme bidratt til undertrykkelse, nød og fattigdom blant de aller fattigste i verden, har vi blitt fortalt. Nå fremstilles ettpartistaten Kina som sivilisasjonens økonomiske og politiske redningsmann. Samtidig fremføres budskapet med frykt i stemmen. Represalier venter. Hvem tør å ytre kritikk?

Kommuniststaten Kina understøtter noen av de verste regimer i verden i dag. Kan det være tvil om at rå økonomisk makt i hendene på et totalitært regime, slik Kina for eksempel fremstår i Afrika, bør mane til forsiktighet? Det er derfor mange – men ikke norsk venstreside, der begrepet kapitalisme merkelig nok er synonymt med overgrep, undertrykkelse, nød og fattigdom – som undres over at Norge som det første vestlige demokrati med stolthet forhandler om en bilateral handelsavtale med Kina. Er det faktisk slik at SV, sammen med en oppvekket og aktiv venstreside i Arbeiderpartiet, kan styre norsk utenrikspolitikk inn på et sidespor?

Bak ryggen på langvarige kriger i Midt-Østen, feilslått bistandspolitikk i syd og økonomisk nedtur i vestlige industriland har kineserne akslet seg. Ettpartistaten har med rå økonomisk makt skaffet seg sterke politiske og ressursmessige brohoder i sentrale områder i verden. Det kinesiske regimet burde fått fredsprisen, leser vi, ikke de som ønsker frihet. Slik taler ekte medløpere som et ekko fra tider vi helst vil glemme.

Hva skal Norge velge i 2010? Fremtid med ankerfeste i demokratisk vestlige sfære eller medløperi i autoritær regi?

This entry was posted in Bloggposter - politikk and tagged . Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *