Massemorderen Mao

Døden har sine fordeler, sa Mao til ledereliten 9. desember 1958, de kan gjødsle grunnen. Bøndene ble derfor beordret til å plante avlinger over gravsteder, noe som forårsaket en intens psykisk påkjenning.

En kortfattet tabell i FNs Human Development Report, 2002, engelsk utgave, forteller at 169 millioner mennesker ble drept av egne regimer i løpet av 1900-tallet: Democide; mord på enkeltmennesker eller grupper mennesker, der folkemord, politiske mord og massemord inngår.

Den norske utgaven av FN-rapporten anfører at ”nesten 30 millioner mennesker døde av sult i Kina i 1958-1961.” (India hadde på sin side ikke hungersnød etter at staten ble opprettet i 1947, til tross for at avlingene hadde slått alvorlig feil).

Det samlede antall mennesker som ble drept av politiske årsaker (min uth.), gjør det kommunistiske Kina til historiens mest morderiske regime. I løpet av sin tid som leder var Mao ansvarlig for flere politiske eksperimenter som kostet mellom 11 og 73 millioner mennesker livet, Senter for studier av Holocaust og livsynsminoriteter (HL). Man anfører at mellom 20 og 43 millioner mennesker døde i sultkatastrofen mellom 1959 og 1961 under Mao, Det store spranget fremover. Mao startet Kulturrevolusjonen i 1966. HL antar at omlag 7 millioner mennesker ble drept under denne blodige perioden frem til Maos død i 1976.

Hovedårsak til massedøden var å oppnå politiske mål, Jon Halliday; MAO, Den ukjente historien, Gyldendal 2005. Viktigst for Mao var å skaffe seg industriell hjelp og våpenteknologi. Særlig gjaldt det å få egne atomvåpen. Mao brukte korn og andre jordbruksprodukter som byttemiddel. Man kan derfor med rette kalle sultkatastrofen overlagt massemord. Vi er rede til å ofre 300 millioner kinesere for at verdensrevolusjonen skal seire, sa Mao i en tale i Moskva i 1957. Det var omtrent halvparten av Kinas befolkning på den tiden.

Står tallene bak det politiske vannviddet under Mao til troende?

Maos nummer to, Liu Shaoqi, fortalte til den sovjetiske ambassadøren Stephan Chervonenko allerede før hungersnøden var over at 30 millioner allerede hadde dødd. Dette bekreftes av kinesiske demografer i en beregning referert til ”Yang Zihu et al”, China Statistics Bureau, s. 103; China Today 1988 m.fl..(Halliday s. 484).

Grundigst til verks har Rudolph J Rummel gått: China’s Bloody Century: Genocid and Mass Murder since 1900, 1991, og Death by Government, 1994. På grunnlag av over åtte tusen studier gjort av andre kom Rummel frem til at Kommunist-Kina i perioden 1949-1989 tok livet av om lag 35 millioner egne innbyggere, Statistics of Genocide: Estimate, Sources and Calculations on 20th Century Genocide and Mass Murder, 1997. Genocide (folkemord) er bl.a. et regimes drap på mennesker på grunn av deres gruppetilhørighet, rase, etnisk bakgrunn, religion, språk osv..

Mao sa til partikongressen den 17. mai 1958: ” Ikke vær redd for en verdenskrig. I verste fall dør det mennesker….halve befolkningen utryddet….dette er noe som har skjedde flere ganger i Kinas historie…. Det er best om halve befolkningen er igjen, eller nest best en tredjedel…”

Så langt rakk ikke massemorderen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *