0

Fri oss fra det totalitære

Det er for tiden stille om båtferder til Gaza. Plakater om boikott falmer. Mediene tier. Mange års massiv kritikk av Israel blekner i lys fra økende opprør mot morderiske regimer innenfor Den arabiske liga som rommer om lag 300 millioner mer og mindre undertrykte. Alle som ville vite har visst om disse regimene og fattigdommen, analfabetismen og jødehatet der. Akkurat som alle som ville vite kjente sannheten om Stalin og Mao og kommunismen. AKP’erne Erik Fosse og Mads Gilbert glimrer med sine fravær. Vibeke Løkkebergs lerret er tårefritt. Det fins ikke lemlestede og døde palestinske barn å rapportere om er en tenkelig årsak.

Øystein Sørensen, professor i historie ved UiO, problematiserer i boka ”Drømmen om det fullkomne samfunn”, Aschehoug, 2010, en rekke likheter og forskjeller mellom det som forener totalitære ideologier. Nazismen, kommunismen, fascismen – og islamismen. Renhet er et en fellesnevner. Staten skal være allmektig. Ideologene vil bryte med det bestående. Totalitære tenkere drømmer om å skape en bedre verden! Inn med et globalt kalifat, ut med demokratiene. Men veien dit må ryddes med brutale virkemidler, skriver Sørensen. Akkurat som nazisme og sosialisme i praksis begikk de verste forbrytelser mot egne befolkninger og andre på 1900-tallet i regi av Hitler, Stalin og Mao.

Visepresident i Det Norske Storting Akhtar Chaudry (SV) og norsk venstreside vil til Gaza for å hylle Hamas. Terrororganisasjon valgt av en majoritet av det palestinske folket. En politisk forestilling helt unntatt analyse og debatt i det offentlige rom. Mediene har aldri kommet lenger enn å konstatere at palestinerne valgte Hamas for skole og helse. Hørt den før? Jo, hos Castro-diktaturet. Det vil jo ta seg dårlig ut om man skulle slå palestinerne i hartkorn med islams fundamentalisme av verste sort til å lede seg inn i fremtiden. Terror med mål ikke bare å utslette staten Israel, nok et varslet folkemord, men også drepe alle jøder. Er det hva palestinerne vil?

Kan det være at noen etter hvert erkjenner likheten mellom Hamas og regimene som folkene i Libya, Egypt, Jemen, Bahrain, og Syria (og Iran) kjemper mot? At dersom stortingspresidenten tar turen til Gaza nå, så avslører det rystende mangel på reiselyst for å protestere mot nedslaktingen i disse statene? Akkurat som tausheten om Kinas okkupasjon av Tibet? Fortielse av vannviddet i Eritrea? Folkemordet i Sudan og det islamske overfallet på Syd-Sudan etter avtalen nylig? Hva heller med båt og mat og medisiner til Nord-Korea? Regimet som sultet i hjel to, tre millioner innbyggere på 1990-tallet, og fortsatt sulter befolkningen. Og hva med Pakistan? Der ser det jo ut til å være nok å henge fingrene i for fredligsinnede politikere.

Selvsagt tror jeg ikke at Cahudry og Co. er tilhengere av Hamas, andre terrorregimer i Midt-Østen og nedslakting og utsulting av mennesker som kjemper for et bedre liv. Heller ikke at man ønsker totalitære samfunn, selv om sosialisme (likhet for alle) av nødvendighet må etableres med omfattende tvang, der det sosialistiske eksperimentet på 1900-tallet bør skremme de fleste. Det forhindrer åpenbart ikke at antisemittismen synes å leve i beste velgående i visse kretser. Historien viser jo at det var samfunnets intellektuelle; geistlighet, politikere (på venstre-og høyresiden), byråkrati og kvasivitenskap som dro i gang og vedlikeholdt jødehatet opp gjennom hundreårene. Slik springer nåtidens antisemittisme oss i øynene blott ved utøvernes mangeårig ensidig støtte til palestinerne og Hamas, behendig bortforklart med ureflektert kritikk av staten Israel (antisionisme) og mangel på kritikk av regimer som den siste tiden har vist selv de mest ahistoriske sitt sanne ansikt.

Er opprøret i deler av den arabiske verden islamsk fundamentalismes gyllende mulighet til å tvinge folkene i regionen inn i en totalitær fremtid? Det gjenstår å se, men Osama bin Laden hyllet opprøret før han havnet i Paradis hos sine jomfruer. Hans forlengede tanke var neppe å fremme demokratiets muligheter når regimene var feid ut.

Sayyid Qutb (1906-1966), bin Ladens og en av Det muslimske brorskaps ideologer, fremhold: Den revolusjonære motstanden blant troende muslimer må ta to former; uavlatelig preken og fysisk avskaffelse av eksisterende sekulære institusjoner gjennom væpnet kamp, jihad, hellig krig. Den revolusjonære motstanden ville spre seg i den arabiske verden og deretter mot alle vantro og til slutt bli verdenserobrende, professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet: ”Ideologiens århundre”, Dreyer, 2010. Hva annet er dette enn drømmen om det totalitære samfunn, spør Hagtvet.

Svaret vil avhenge av Vestens styrke og evne til fortsatt demokrati og menneskerettigheter

This entry was posted in Bloggposter - politikk and tagged . Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *