Om det totalitære

Totalitarisme i form av kommunisme, nasjonalsosialisme, fascisme og islamisme begynte i det små: Marx og Engels ideer fikk feste innenfor politisk arbeiderbevegelse i Europa, og ble utviklet videre av Lenin. Mussolini var glødende revolusjonær, i begynnelsen sosialist, inntil han begynte i det små med fascisme i 1919.(Sørensen).

Korporal Hitler var ingen utpreget antisemittist før 1914 (Montefiore). Det var først etter 1918 at han radikaliserte sine ideologiske visjoner, som han tok med seg inn i et radikalt høyreparti, Deutsche Arbeiterpartei.

Mustafa Kemal avskaffet kalifatet i 1924. 1928 møttes noen unge menn et sted i Egypt, og dannet Det muslimske brorskap. Man ønsket et nytt kalifat; uttrykk for islams universelle ambisjoner. Femti år senere kom gjennombruddet for å rendyrkede islamske ideer: Revolusjonen i Iran. Khomeini gjorde politikk og religion til samme sak (Sørensen).

Totalitære systemer utviklet seg på 1900-tallet ideer til undertrykkelse og massemord. Slike fenomener utløste ideologisk etterslep på deler av venstresiden som dyrker historieløshet og kunnskapsløshet blant neste generasjon som metode: Fakta frembrakt av forskning og empiri settes til side; kritikerne lyver; det er ikke sant det som sies om kommunismen, fascismens og nazismen; vestlige demokratier var minst like ille, om ikke mye verre.

Det foreligger mye forskning på totalitarisme. Den anerkjente franske forskeren Raymond Aron har felt ned fem hovedpunkter (Sørensen): 1)Et monolittisk parti 2)En ideologi som er statens offisielle sannhet3)Et monopol på alle midler for tvang og overtalelse4)De fleste økonomiske og arbeidsrelaterte virksomheter er lagt inn under staten, eller de blir en del av staten5)En politisering av alle typer forbrytelser, med politisk og ideologisk terror som følge.

Sovjetunionen råtnet på rot, fascismen og nazismen ble nedkjempet med uhyrlige tap av menneskeliv. Ettpartistaten Kommunist-Kina lever videre. Partiet har innsett at mat på bordet og en smule ytringsfrihet er alternativ til opprør og kaos av helt andre dimensjoner enn Den arabiske våren. Veien inn i kapitalisme var nødvendighet for å beholde makten. For å få dette til trengte kommunistene penger. Her ligger årsaken til Kommunist-Kinas ny-imperialisme: Industri er hovedgrunnlaget og til det trengs råstoffer. Kina investerer verden over, særlig i Afrika, eksporterer kapital og arbeidskraft!, skaper økonomisk avhengighet, kjøper seg alliansepartnere og ser gjennom fingrene med menneskerettigheter http://www.dagbladet.no/kultur/2006/09/30/478310.html Som kjent har slike rettigheter aldri vært praksis siden Mao kom til makten (Halliday). Kommunistens særlige form for menneskerettigheter synes bla a i Burma, Nord-Korea, afrikanske stater som Sudan og rasering av det tibetanske samfunnet gjennom femti år.

I lys av kunnskapene vi har om totalitære ideers ødeleggende kraft kan man spørre: Kommunist-Kina antas å ha verdens sterkeste økonomi om ti, femten, tjue år. Det betyr at vestlige økonomier får redusert betydning, noe vi allerede ser konturer av. Den hegemoniske betydning av en slik utvikling synes skremmende i lys av 1800/1900-tallets erfaringer med totalitarisme og imperialisme. Det gjelder ikke minst om frigjøring av mennesket i den arabiske verden kollapser sammen med at stater i andre verdensdeler gjøres avhengig av Kommunist-Kinas kontroll med råvaremarkeder.

Kilder:
Drømmen om det fullkomne samfunn, professer Øystein Sørensen, Aschehoug, 2011
STALIN, Den røde tsarens hoff, S.S. Montefiore, Cappelen 2003
HITLER, Overmot og nederlag, Ian Kershaw, Historie & Kultur, 2008
MAO, Den ukjente historien,Jon Halliday, Gyldendal, 2005
Mussolini, En studie i makt, Spacartus, Gøran Hegg, 2008

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *