Lakseforvaltning i Numedalslågen

Jeg viser til min kommentar Kortsiktig laksforvaltning 23.07.11 og tilsvar 16.ds fra Asle Granerud og Ingar Aasestad, leder og sekretær i Numedalslågen forvaltningslag.. Granerud og Aasestad bruker velkjente hersketeknikker. Man unnlater å svare på hovedproblemstillingen, tillegger meningsmotstandere uutalte oppfatninger og belegger sine konklusjoner med sikker ”vitenskap” uten å vise til kilder.

Kort oppsummert ble det midt i sesongen 2010 innført fangstrestriksjoner i elva. Bakgrunnen var reduserte fangster over noen år. Restriksjonene ble vedtatt videreført til sesongen 2011. Flåtefangster registrerte stor oppgang av laks, ØP 21. juli 2011. Elvelaget opphevet straks alle restriksjoner. Jeg karakteriserte 23.07. vedtaket som kortsiktig forvaltning av en truet laksestamme i Lågen og generelt.

Det er allment kjent at atlanterhavslaksen har gått kraftig tilbake de siste tretti årene. Man tror at den største reduksjonen skjer i havet (oppvekstområdene). Annen forskning fremholder at lakselus og andre sykdommer er den største trusselen. I så fall berører ikke disse forholdene laksen i Numedalslågen. Årsakene er altså ikke entydige slik Granerud og Aasestad hevder. I 2008 vedtok derfor ti land å bruke femti millioner kroner på å kartlegge og analysere laksens vilkår i havet (SALSEA-prosjektet). Femti forskere deltar. Resultatene skal foreligge i år. Burde ikke Elvelaget opprettholdt restriksjonene inntil resultatene fra denne forskningen foreligger?

Eiere og brukere av norske lakseførende vassdrag de siste årene tatt truslene tatt på alvor. Man har innført restriksjoner på fangstider, uttak av antall laks og utsetting av hunnlaks. Lågen kom nølende etter i 2010. Fangstene de siste årene var redusert fra om lag tjue tonn til åtte, ni. En fiskehandler i Larvik opplyste nylig at lågalaks i skiver kostet kroner 390 per kilo, rund kroner 350. Tegner det seg et bilde av at et kvoteløst kulturfiske i Lågen over år med reduserte mengder laks har utviklet seg til attåtnæring med høye kilopriser? Nedre del av Lågen har gode fiskeplasser som Holmsfoss og Åbyfoss. Det er kjent at styret i Elevlaget domineres av interesser i denne delen av elva. Fins andre årsaker til kuvendingen her?

Alvorlige tilstander for laksen i Lågen krever at Elvelaget utdyper sitt vedtak i lys av vitenskap og føre-var-prinsippet. Det uten å tåkelegge med prat om absolutt ”empirisk grunnlag i form av objektive innhentede observasjoner og målinger som understøtter teoriene”. Norsk institutt for naturforskning (NINA), gjorde ungfiskundersøkelser i Numedalslågen i 2009. Rapporten er tilgjengelig. Ovennevnte sekretær Ingar Aasestad er medforfatter. Den har erkjente metodiske svakheter som høyst sannsynlig kan falsifiseres. NINA bemerker da også at innholdet ikke kan refereres til vitenskaplige rapporter. Det vil si at observasjonene ikke bekrefter teoriene.
Hovedkonklusjonen i rapporten er interessant. Elfisket viste tetthet av lakseyngel i Lågen mindre i 2009 enn i 2006 og 2003. Notfisket ved Hvarnes viste større antall yngel enn i 2006 og 2005, men er generelt lav. Er dette det ”empirisk grunnlag i form av objektive innhentede observasjoner og målinger som understøtter teoriene” som Granerud og Aasestad la til grunn for å oppheve restriksjonen i sommer?

Ja, jeg argumenterer for sportsfisket langs Lågen. Hevet over tvil kan elva legges til rette for sportsfiske med forskjellige typer redskaper fra land og båt og til vann under armene fra munningen til Hvittingfoss. Elva skulle jo være hovedgrunnlaget for turisme oppover i dalen. I denne sammenheng bør grunneiere, politiske og byråkratiske miljøer lese artikkelen ”Laksefisket i Norge – næringen må utvikles” signert Øystein Aas i NINA. For å nå målsettinger må det såkalte kulturfisket reduseres til et par flåter. Vi som har fisket fra båt og land og vasset omkring i elva – og andre elver – de siste tretti, førti årene, har sett yngel og fisketurister bli borte i økende grad. Faktiske og psykologiske effekter av mengder faststående redskap i elva har bidratt til det. Hvorfor? Jo, i nesten alle andre elver i Norge er laks og sjøørret forbeholdt stangfisket. Det er dit fisketuristene reiser og legger Lågendalen brakk i økende grad.

Er tiden inne til at Lågen ut fra helhetlig turisme, nærings-og fiskeforvaltningsinteresser organiseres på en bedre måte?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *