0

Kampen om laksen

Arne Solem har betraktninger til undertegnede i ØP den 21.10.. Solem legger årets fangst til grunn videre forvaltning. På den ene siden fremholder han vellykket gyting for noen år siden til grunn for årets oppgang av fisk; på den andre årets store vannføring i elva. Jo, mye yngel fører gjerne til mer voksen fisk. Derfor burde styret i forvaltningslaget opprettholdt fjorårets restriksjoner. Stor vannføring fører derimot i seg selv ikke til mer fisk i elva. Stor oppgang av laks i korte perioder kan imidlertid forekomme når vannpresset fra elva når langt ut i fjorden.

Atlanterhavslaksen er en truet art og vil neppe nyte godt av slik jo-jo praksis som Solem er tilhenger av. Han berører derfor ikke forvaltningslagets oppheving av fjorårets tiltak for å skjerme uttaket av fisk i elva, og slutter seg til styrets ensidige argument om at det bare er forhold i havet som desimerer bestanden. Kanskje det, men i år var det god oppgang av fisk. Fjorårets reguleringer skulle selvsagt vært opprettholdt. Det ville vært fornuftig forvaltning av laksen de siste års fangstreduksjoner tatt i betraktning.

Vannføring har selvsagt betydning for laksens overlevelse. Årets store vannstand kom av mye regn samt tømming av magasin lenger oppe i vassdraget. Forholdene begrenset i lange perioder tilgang på fiskeplasser for stangfiskere som ikke fisker fra båt. Laksen velger minste motstands vei. Det vil si nær kantene. Der ligger flåtene. Vannstanden i år var perfekt for ”kulturfiske”. Flåtefisker Solem tok opp trettifem laks i år. En flåte landet jo tretti laks på en dag. Men trettifem flåtefisket laks i sesongen? Det tar jo en dyktig stangfisker på en sluk, ei markklyse eller ei enslig enkeltkroka flue i samme tidsrom. Solem må jo ha vært svært uheldig.

Jo, flåter og stangfiskere har ulike fiskeplasser. Legg merke til bildet som pryder Solems kommentar. Tre flåter plassert ved kantene med korte mellomrom. Hvem bør være representativ for laksen som truet art – flåtene eller den enslige fiskeren og ei stang i en båt midt i elva? La flåtefisket bestå i form av et par flåter for kulturinteresserte. Det kvantum som nåværende flåter, andre faste redskaper og et økende drivgarnfiske tar opp, tilføres tilrettelagt stangfiske langs hele elva.

Lovverket om forvaltning av laksefisket bør endres. Det er mildt sagt utilfredsstillende at et lite antall grunneiere forvalter fiskeressursene i elver og vann på bekostning av allmennheten. Snuoperasjon av årets fiske i Lågen er et trist eksempel på det. Tilgang til gode fiskeplasser snevres år om annet. Pengesterke fortrenger i økende grad den jevne fisker. Derfor må staten (fiskeressursene eies av staten ; vannet av høyere makter) overta kontrollen. Så tilbakeføres alle elver i hele landet fra sjø til kilde allmennheten. Valdene forvaltes av lokale jeger-og fiskeforeninger til rimelige priser. Grunneierne får en rimelig kutt av disse inntektene.

Bestand av atlanterhavslaks ble redusert med 82 prosent mellom 1973 og 1999. Laksetammer i Tyskland, Holland, Tsjekkia, Belgia og Sveits er utryddet og utrydningstruet i land som USA, Portugal, Polen, Spania, Litauen, Latvia, Estland, og Frankrike (kilde WWF). Norske myndigheter antar at her hjemme er laksen utryddet i 42 vassdrag, truet av utryddelse i 55 vassdrag og sårbar i 154 vassdrag. Dette utgjør en tredjedel av alle norske laksevassdrag.

Kampen om laksen øker ettersom ressursene avtar. Mange forskjellige forhold bidrar til desimering av bestandene. Alle kan enes om at de fleste årsaker er å finne i havet. Uansett er årsakene sammensatte og kompliserte, og krever økt aktpågivenhet av de som forvalter elvene. Forvalterne av årets fiske i Lågen kommer derfor i et dårlig lys.

Fisketurismen i Lågen har avtatt. Andre elver overtar. Der fiskes det bare med stang. Vil Arne Solem forstå utviklingen, må han forlate flåten og ta seg en tur langs elva med fiskestang i handa.

This entry was posted in Lokalt. Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *