0

Ung, gammel og død i Larvik

Lest dagens ØP i papir? To kommentarer den 17. januar anskueliggjør problemer kommunen sliter med. Helse og omsorg analysert av Kristin Hoel, vernepleier og etikk kontakt. Den viser at mennesker som er avhengig av institusjonsbasert pleie og omsorg har levd og lever farlig. Og vi som kommer etter går enda verre tider i møte, sier Hoel klart og tydelig. Sånn er det bare.

Signalene Hoel sender ut er ikke nye. Nettopp det er aller mest bekymringsfullt. Ressurstilgangen er på stadig vikende front. Er den dypeste årsaken til utviklingen et uttrykk for grunnleggende politisk kynisme: Gamle og sykes verdi synker jo eldre og sykere vi blir. Den samme kynismen som i utvelgelsessamfunnet ved livets begynnelse. Friske og mennesker med avvik fjernes, og gamle og syke neglisjeres av sosiale og økonomiske årsaker.

Å få til sirkus virker uproblematisk. Politikerne slår i bordet legitime begrunnelser for SPG og MGP. I motsetning til utslitte og syke mennesker som jo bare belastende for offentlige budsjetter, så er det penger og anseelse å hente her. Se til Larvik! Grønne aktiviteter! Her får vi det jammen til! Men det er ingen grunn til å betvile hva Ottar Haugen poengterer med sine velformulerte og godt begrunnede Høye bølger: I tråd med offentlige budsjettprinsipper vil nok rådmannens prisantydning på kroner ett hundre tusen se ganske annerledes ut når reelle kostnader kommer opp i lyset – om de kommer så langt. Indirekte kostnader kan jo lett feies under teppet.

Hvor ille det står til sto tragisk-ironisk nok å lese i ØP den 16.ds.: Snart er det heller ikke plass til oss på kirkegårdene i kommunen. Vi gir Larvik kirkelige fellesråd en pott, og det er de som må prioritere, sa Hugo Skau-Carlsen (Ap) i ØP. Jan Willum (V) sier han ikke tar saken for god fisk – konjakk gravet laks kanskje – før han kjenner situasjonen. Visste han ikke om kuttene år etter år til drift og vedlikehold av kirkegårdene? Nei, er det merkelig at det blir stadig lenger mellom kallesignalet ”Larvik der det gode liv leves” rent bortsett fra å lene seg tilbake i Bølgen.

Det er ikke lenge siden kommunale politikere smilende vinket til oss fra andre siden av gata. Selvsagt er det umulig å oppfylle kommunale oppgaver med et rødgrønt regime på ryggen – som øser milliarder over tvilsomme prosjekter på andre siden av Månen – mens det salter ned olje og gass i mer og mindre tvilsomme aksjespekulasjoner, der det fort forsvinner et par, tre hundre milliarder år om annet.

Fins det løsninger? Modige Kristin Hoel – hun er vel allerede kalt inn på teppet – gjør at kommunepolitikerne må storme verbalt og i stadig større flokker med økt tempo opp Løvebakken. Ikke til kaffeslabberas og håndspåleggelse av ministrene, men med ufravikelige krav som gjentas inntil de blir oppfylt. Man har jo folket i ryggen, vet man. Så hvor er SV, folkets selvoppnevnte røst? Jo, på kanten av sperregrensen! Merkelig?

Det er ikke bare i Larvik mennesker i årevis har vært brutalt behandlet i offentlige institusjoner til tross for vakre formuleringer i lovverket. Noen som tør gå foran uten å engste seg for fremtidig politisk karriere? Neppe.

This entry was posted in Lokalt and tagged , . Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *