0

Noe står i veien

I Bøkeskogen har det altså kommet opp en pergola. Et hjørne skjermer for utsikt som ble borte for mange år siden. Saken river og sliter i trekronene på skogens venner. Etter raslingen i løvet å dømme skulle man tro halve skogen har forsvunnet bak takutstikket. Ikke bare et bøketre eller to. Men hva hadde Bøkeskogen vært uten Sundal året rundt? Glade mennesker og sang og musikk og is og cola og utepils og innepils og lutefisk og annen god mat med noko attåt? Jo, en forgjengelig skog full av motbakker og nedoverbakker. Og en scene som i all sin manglende prakt skjemmer. Hadde nå bare pergolaen skjermet for den så.

En annen bygning skjermet også for en eller annen. Skole i god stand som tilfredsstillet undervisning i mange år fremover. Mye penger var i spill. Få den vekk, sa noen. Og vekk ble den. Uten at all nødvendig informasjon ble lagt fram for beslutningstakerne. Silt i byråkratiet. Det kan ha koste oss mange titalls millioner kroner, det lukter muggent av. Velment bedrageri i offentlig sektor helt opp på regjeringsnivå har jo blitt et alminnelig fenomen i Norge, så hvorfor ikke i lille Larvik.

I mange år har Høyre legitimert påstander om dårlige skoleresultater med svak innsats fra lærere. Prestasjonslønn, har partiet mast om. Mer læring for lærerne. Nå har det stilnet. Kommune har ikke råd til å etterutdanne lærerne skikkelig. Staten har ikke råd til å redusere antall elever i klassene eller øke lærertettheten. Det mangler kvalifiserte lærere. Kommunen har i økende grad brukt ukvalifisert personale for å få budsjettender til å møtes. Problem?

Neida, vi bygger store skoler til noen hundre millioner kroner, beroliger politikerne. Da får vi penger til overs til det vi før ikke hadde råd til. Nja, et skolebedrag, spør du meg. Det meste av forskning viser at små skoler egner seg best som læringsarenaer. Og små skoler har vi jo nok av i kommunen. Så hva vet Høyres talsmenn om tidsmessige og fremtidsrettede skolebygninger? Hva vet man om årsaker til god og dårlig læring inne i skolebygninger og i nærmiljøene på utsiden? Vet de i det hele tatt noe av større betydning for norsk skoleutvikling? Vel, slik kunnskap har ikke kommet på trykk ennå. I motsatt fall ville jo norsk skole vært på topp, ikke nær bunnen i europeisk sammenheng.

En eiendomsutvikler ba kommunen om lov til å investere noen titalls millioner kroner. Åh nei, det vil jeg – jeg – ikke ha noe av, sa sjefen for planavdelingen. Plandama sto i veien så lenge at investoren gav opp. Kommunen har andre planer, sier hun. Kan det være derfor at økonomien har havna i grøfta? Byråkratene rår, ikke velvillige kapital som kommunen sårt trenger. Nå har investoren solgt en av eiendommene som kunne ha huset tiltrengt næringsvirksomhet. Abrakadabra! Kjøperen kan bygge hva selgeren ikke fikk lov til! Det river i nesen. Ikke rart at investoren føler seg en smule bedratt, kan det høres ut for.

Selvsagt er det nødvendig å forskjønne Larvik. Et utmerket tiltak. Men når skal frivillige få tid som haster til barnehager med ungene før det blir lyst og kommer hjem etter mørkets frembrudd. Og hvem dekker materielle utlegg i en kommune, der brukere av sykehjemmene snart må klare seg hjemme på egen hånd. Jo, vi er enig i at det kreves mentalitetsendringer, som en av ildsjelene sier. Ære være dem. Det passer jo bra med tanke på samhandlingsreformen. Kommunene har fått ansvaret for å forskjønne oss på kropp og sjel. Mens vi gebrekkelig resirkuleres mellom sykehus med dårlig råd og utrydningstruede kommuner, der vi risikerer å utånde før blekket er tørt på utskrivingspapirene.

Sånn at vi ikke står i veien for noen-.

This entry was posted in Lokalt. Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *