0

Problemstillinger

Foldvik er bekymret for gjeldsutviklingen som fremtidens hovedproblem i den vestlige verden. Et forhold han koker ned til ensidig kritikk av USA. Vel vitende om at USA har verdens største og sterkeste økonomi. Det er å omgå viktige problemstillinger.

Bærekraftig utvikling er et (misvisende) nøkkelord. Verden har i økonomisk og politisk forstand krympet betraktelig. Globalt må økt konkurranse møtes med mer konkurranse (ref. Telenor og Statoil). Skal vi tro analyser er Kommunist-Kina hovedmotstander til den vestlige sfære i denne sammenhengen. Pekepinn får den enkelte ved å ta en kikk på produsentland merket på sine tekniske produkter og klær.

Økonomisk fremgang og miljømessige tilbakegang kan i bunn og grunn bare fortsette dersom man greier å skaffe seg tilstrekkelig mengder råstoff. Kinesisk ny-imperialisme har i mange år sugd råvarer ut av Afrika. I økende grad til økonomisk fortrengsel for befolkninger. Sammen med lavkostproduksjon er det en hovedårsak til kinas økonomiske fremgang. Politisk en trussel mot demokratisk utvikling. Kommunistene forlanger til gjengjeld politisk ryggdekning generelt og oppslutning ved stemmegivning i FN fra mottakerland. Forhold som burde bekymre Foldvik og norsk venstreside. Kina – der menneskerettigheter er forvist til bakrommene – kjøper seg stadig opp i nord og syd. Bare en fredspris hindret Norge foreløpig å havne i en billateral, økonomisk kinesisk armkrok. Likevel råder taushet som den har gjort i forholdet Tibet siden 1950-tallet…

Gjeldsutviklingen i vestlige, demokratiske land er kompleks. Låneopptak har vært nødvendig. Det har blant annet skjedd for å sikre sosiale forpliktelser for egen befolkning, økte investeringer og økt produksjon for å opprettholde sysselsetting. Ting henger sammen. Synker inntjeningen i konkurransedyktig og konkurranseutsatt virksomhet, synker også investeringstakten, produksjon, markedsandeler, omsetning og forbruk. I bunnen av denne spiralen venter økt arbeidsledighet, fattigdom og politisk uro: Årsaken til at daværende finansminister Kristin Halvorsen skrek løp og kjøp da krisen slo inn (taburettøvelse; glemt var ressursforbruk og global oppvarming). Det hadde knapt vært nødvendig. Norges oljeøkonomi tillater hvert år reallønnsøkninger. Man holder oppe forbruk, produksjon og sysselsetting – kombinert med rimelige importprodukter særlig fra Kina. Hvilken betydning det har hatt og får for norsk industri – industridød og fiskeriene som advarsel – ser ikke ut til å bekymre Foldvik. Derimot uroer han seg stadig vekk over USA…

Hvorfor gav man frislipp til finansnæringen, smurningen i kapitalistisk virksomhet? Man feilbedømte åpenbart ansvarligheten. Grådigheten ble for stor hos lånegivere, mens behovet for å opprettholde politisk makt – for eksempel for å kontrollere sysselsettingen – fikk regimer til å låne stadig mer i stedet for å stramme inn. Sosialiststaten Hellas – der tjuefemprosent av omsetningen ants å være svart økonomi – lånte aller mest… Markedet regulerte ikke seg selv. Etter den søte kløe kommer nå svien.

Hvordan har Foldvik tenkt å ta vare på velferdssamfunnet i tiden som kommer? Det sier han absolutt ingen ting om, bortsett fra å sanere gjeld. Det kan jeg slutte meg til. Men tar han en kikk på verdens nest største økonomi, finner han fort ut at femårsplaner neppe er veien å gå! Der har kapitalismen brakt noen hundre millioner kinesere ut av foreløpig sult og nød. I kjølvannet vaker noen hundre milliardærer og tusenvis partimillionærer. Det bekymrer heller ikke Foldvik. Korrupte, statsfinansierte milliardærer er jo som det skal være i sosialismens høyborger…

Befolkningsøkningen er nok en variabel som vil kreve enorme ressurser. Inkludert i en prosess som kan medføre at vi kommer til å drukne, brenne opp eller bli kvalt i våre egen gjødselbinge. I motsatt fall må uttak og forbruk av ressurser reduseres og kontrolleres knallhardt. Det vil uvergelig medføre enorm arbeidsledighet særlig i den vestlige materialiserte, mekaniserte og prosessorienterte sfære, mens U-land kanskje kan overleve på agrar virksomhet i en periode.

Alle miljøkonferanser har lidd havari. Foldvik utlegning om gjeld som fremtidens største trusselbilde synes noe begrenset. Bedraget bærekraftig utvikling og dens variabler burde bekymre han i langt større grad.

This entry was posted in Lokalt and tagged . Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *