0

Uår i vente?

Rune Høiseth har presentert sin politiske CV etter ett år som ordfører. Anledningen var å summere opp hva det politiske regimet i Larvik har levert siden maktskiftet høsten 2011. Nærlest to ganger konstaterer man at det har vært fint lite.. I alle fall står det ikke faktaopplysninger i Høiseth sin redegjørelse om tiltak som kan bringe Larvik på fote. Selv om forhåpninger for fremtiden kan skape optimisme i en overgangstid. Unntaket er etableringen av IKEA. Der håper vi at LKE ikke spenner flere bein på lokalt entreprenørskap i byggeperioden. Sysselsettingsmessig får butikken neppe stor betydning. Bortsett fra bompenger til offentlige pengebinger. Det snakkes ellers for det meste svensk i ikealandskaper vi kjenner til. Fremtiden vil vise hvilken betydning etableringen vil bety for konkurransesituasjonen for Larvik og Vestfold på flere næringsområder.

Kommunens økonomiske tilstand er hva ordføreren har på hjertet. Her har det politiske Larvik levert. Brutaliteten havnet imidlertid ikke plutselig i fanget på oss. Økonomisk tilbakegang har preget kommunen i mange år. Verst har det gått ut over skole og omsorg. Årsakene har vært mange. De skal ikke granskes her. Tilstanden er likevel viktig å gjenta. Skal vi tro Høiseth, så har Larvik kommune de aller beste forutseninger for vekst. Turister og besøkende verdsetter vår jordnære og rause væremåte; fantastisk natur i kombinasjon med godt klima og gunstig beliggenhet byr på store muligheter; Larvik har kompetanse og miljøer ledende i internasjonale markeder.

Glansbildene må ha falmet med årene. Larvik er kanskje ikke så fantastisk likevel. I alle fall har ikke næringsliv av betydning sett det samme lyset som våre politiske ledere skuer sammen med konsulenter av ymse slag. Selvsagt skapes optimisme når folkevalgte og næringslivet snakker sammen. Det høres flott ut når Høiseth legger ut om å legge til rette for investorer i form av arealplanlegging og arealpolitikk. Det hele blir likevel bokstavelig temmelig gresk for oss. Hvis det var så enkelt å skape økonomisk oppsving i kommunen; hvorfor har så ikke skjedd langt tidligere. Larvik har jo lenge gått på sine økonomiske knær med løsningene rett fremfor øynene på oss, skal vi tro Høiseth.

Det lyste mellomkrigstid av regnskapene. Larvik havnet under økonomisk administrasjon. Kommunens økonomiske disposisjoner måtte gås etter i sømmene. Vel og bra. Konklusjonen ble uvergelig at vi må belage oss på nedskjæringer i alle sektorer. Det forstår vi og må akseptere enten vi vil eller ikke. Imidlertid skjønner vi ikke hvordan nedskjæringer skal gi økt handlingsrom for økonomisk vekst. Nye låneopptak til store skolebygninger kan erfaringsmessig ikke være noen god løsning. Larvik betraktet i et metaperspektiv, med en steinrik (gjerrig) stat i ryggen, minner helst om de brutale økonomiske problemene mange land i EU sliter med. Nedskjæringer skaper økonomisk tilbakegang, hevder man. Minsket investeringstakt; redusert tjenesteyting; redusert lønn; reduserte pensjoner; samfunn settes år tilbake. Nei, sier andre økonomer. Landene det gjelder må få fart på sitt økonomiske liv; økte investeringer; økt forbruk; økt produksjon; økt sysselsetting; økte skatteinntekter. Men land i EU som har lånt og forbrukt seg til raka fant, har havnet i økonomisk kryssild: Nedskjæringer fører ikke til økonomisk vekst. Det vil i så fall ta årevis å komme à jour om i det hele tatt. Andre medlemsland har ikke mer penger å låne vekk. Lånetaker klarer ikke å betjene gjelden. Private investorer skyr områdene som pesten. Kjenner vi oss igjen?

Høiseth trøster seg til at kommende infrastruktur i veinettet skal legge gullegg. Her slåss mange kommuner om det samme beinet. Skjeler vi nord og syd syns mange kommuner å ha utviklet bedre forutsetninger for å lokke til seg ny, ungdommelig befolkning (han glemte at Larvik har sterk vekst når det gjelder innvandring) og næring. Både Telemark og nordre Vestfold har sine høgskoler. Grenland er i tillegg nest sterkest i landet på industri etter Oslo. Det gjelder også tjenesteyting som skole og omsorg. Å innrette arealer til pengesterke pensjonister fra Oslo betyr jo ikke annet enn økte belastninger på kommende omsorgsbudsjetter.

Alle må forberede seg på tøffe økonomiske tak. Ny næringsvirksomhet er den mest krevende oppgaven i årene som kommer. Samarbeide med investorer må nok i større grad helle inntjeningens vei enn før. Da må man slutte å snakke om flott natur som kanskje ikke er så flott som andre steder. Et takutstikk her og der må sees på som ny utvikling og økonomisk framgang. Fjordbyer finnes det mange av. Været kan heller ingen gjøre noe med om det skulle forverre seg. Larvik er for liten by til å være urban i moderne forståelse. Kommunen har store utfordringer. Så spørs det om våre politiske gjengangere har den kløkt og fremsynthet som kreves.

This entry was posted in Lokalt and tagged . Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *