Innbyggerne skal redde kommuneøkonomien i Larvik

Hallstein Bast (V) ramser opp en rekke tall for oss. Økningen i kroner og kommunalt ansatte over tjuefem år tar han for gitt har bidratt til vekst og velstand særlig på to områder; skole og helse-og omsorg. Samtidig erkjenner Bast at selv om budsjettene økes fra år til år, så reduseres tjenestetilbudet.

Dilemmaet er velkjent. Skole og omsorg i Larvik har i årevis scoret lavt nasjonalt og regionalt. Hvordan kommer Bast seg ut av denne bakevja?

Omstruktureringen av skolene er ennå ikke oppe og går. Bast forskutterer velferdsveksten på dette området. Nye skolebygg betyr ikke bedre utdanning. Heller ikke omstrukturering av vel etablerte lokalmiljøer. En utvikling som bare er i sin begynnelse, skal vi tro politikerne.

Nå, Bast skal ha for å tenke positivt. Bare at utviklingen på skolesektoren taler han i mot; for få lærere og for mange ufaglærte assistenter. Å snu denne utviklingen kommer til å ta mange år, om i det hele tatt. Derfor har etterutdanningen av lærere blitt et politisk sesam-sesam, mens det er mindre klasser og flere faglærte som trengs. Men koster altså mye, mye mer penger en å etterutdanne.

Samme dilemma har åpenbart seg i helse og omsorg; for få hender til et økende antall trengende gjelder i hovedsak på landsbasis. For å bøte på elendighetene ser Bast for seg en framtid der mennesker med alvorlige sykdommer skal klare seg selv hjemme. Frigjort fra kommunale budsjetter skal tilsynet skje teknologisk og utført ved frivillighet. Kjenner vi eimen av 1800-tallets legdomsorg. Der mennesker som ikke klarte seg selv, sov i fjøs og levde på bøndenes almisser. I dag med litt kommunal bistand…

Hvordan kan politisk ansvarsfraskrivelse komme til å lyde ved neste korsvei? Jo, vi sakker fortsatt akterut på viktige områder. Men det må lokalsamfunnet utenfor de politiske beslutningsnivåene ta skylden for.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *