0

Hestehandel

Espen Barth Eide vokste opp i kretsen omkring Jens Stoltenberg. Leder for tiden Verdens økonomisk forum etter Børge Brende(H), i dag utenriksminister. Barth Eida har vært forsvarsminister og utenriksminister. Statssekretær i UD under Gahr Støre, som også var kompis med Jens før han ble utenriksminister. Som statssekretær fremholdt Barth Eide at Norge burde satse på Kina i stedet for USA. For som han sa; Kina vil om noen år være verdens ledende økonomiske makt.

For å skjøte på den kinesiske økonomien bidrar Norge med 144,4 millioner skattekroner. 97 millioner til energi samt 15 millioner til å forbedre styresettet, demokrati og lignende. I regi av tidligere miljøvernminister Erik Solheim (SV). Og mens befolkningen holder på å kveles i kinesiske storbyer på grunn av forurensing, så er verden største diktatur på vei til globalt, økonomisk hegemoni godt beskyttet av en stadig mer truende krigsmaskin.

Norsk dumsnillhet opererer også andre steder. Mens Putin har ført Russland i stadig mer autoritær retning, smadret Tsjetstjenia, kriget mot Georgia, annekterte Krim, slikker seg om munnen med Ukraina i beste Hitlerstil og ruster opp sin militære makt med 4500 milliarder fram til 2020, så har Norge brukt milliarder norske skattekroner på å renske opp atomavfall i russiske nordområder.

Så langt forstår vi det meste. I den kinesiske armkroken ville vi kunne forlenge overforbruket og shoppe i London, Paris og New York mens norske politikere solte seg i overdådig offisielle mottakelser i ettpartistaten. Og med labbene plassert trygt på ryggen til norske politikere ville delelinjen og tilgangen til olje og gass og fisk i Barentshavet være sikret enn så lenge.

Vanskeligere har vi det med Jens Stoltenberg som NATO-sjef. Politikeren som med hånden på det norske rattet i mange år, må ha vært sterkt medansvarlig for de katastrofale beredskapsmanglene som første til unødig mange offer under massakren 22. juli. Politikeren som i hele sin karriere har forsømt norsk infrastruktur og forsvar. Ettersom avvikene ikke kan begrunnes med økonomi, må det være den politiske handlekraften som sviktet. I Norge gjør man NATO-jobben til en posisjon der den dyktigste vinner. I realiteten besettes stillingen etter omfattende hestehandel, skal man tro debatten som pågår utaskjærs.

Selv de argeste politiske motstandere skryter kandidat Jens opp i skyene, mens man bare for kort tid siden sablet ned hans mangler på lederegenskaper. Selvsagt må Jens spille for galleriet. Russland og ny kald krig er det største problemet NATO-sjefen får i fanget. Det kan tenkes at norske toppolitikere på denne måten bereder sin egen vei ut i verden når tiden er inne. Andre omveier asfalteres med norsk bistand. Erik Solheim (SV) havnet jo i en toppjobb OECD. Jens miljøtoppjobb i FN.

Halve verden får norsk bistand. Kan man mistenke at et ukjent antall milliarder skattekroner brukes for å smøre seg til toppjobber internasjonalt?

This entry was posted in Bloggposter - politikk and tagged . Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *