0

Politisk teater?

Leder i Islamsk kulturforening i Larvik, Mohammed Zaidan, står i ØP den 2. ds. opp mot all terrorutøvelse og ekstremisme. Det er på sin plass. Men Zaidan unngår å nevne begrepene islamisme knyttet til vold hinsides all menneskelighet. Moderne islamisme er en politisk ideologi sprunget ut fra Det muslimske brorskap dannet i 1928. Den omfatter grunnleggende forestillinger om hvordan samfunnet skal innrettes, og legitimerer seg ved religionen islam. Overordnet er at institusjoner og mennesker skal styres etter sharialover gitt av Gud. Lovene skal gjelde politisk så vel som levemåten i stort og smått for den enkelte og hele gruppen.

Førende ideologer for Det muslimske brorskapet er stifteren Hassan al-Banna (1906-49), Syyid Qutb (1906-66), Sayyid Abu’l-A’la Mawdudi og den iranske ayatolla Ruhollah Khomeini (1903-89). Individuelt og felles framstår disse for totalitære uttrykk i moderne islamisme. «En bevegelse som i inneværende århundre fremstår som framgangsrik, aggressiv og livskraftig. Målet er Kalifatet, en ny verdensordning. Totalitarisme som vil påtvinge alle sider ved tilværelsen bestemte normer for tro og oppførsel», Kari Vogt i antologien Islamistisk terror, Abstrakt forlag, 2005.

Islam betyr kort og godt fred. Hvordan kan da islam være voldelig, spør Zaidan. Koranen er vår grunnlov, og her finner vi alt vi skal leve etter. Den er vår grunnlov, gjentar han. Vi tror da heller ikke Islamsk kulturforening i Larvik er representativ for moderne islamisme. Det må på den andre siden være tillatt å stusse over utsagn fra lederen: Dersom Koranens leveregler er muslimenes grunnlov, hvordan er det mulig å leve etter lovene som gjelder i Norge? Særlig når våre lover i økende grad tilfredsstiller kravene til sekularisering. Altså et samfunn som vender seg stadig lenger vekk fra Gud? Muslimer finner alt de skal leve etter i sin grunnlov.  Betyr det at muslimene lever bokstavtro etter Koranen? Eller anser Zaidan at det i Koranen står skrevet leveregler uforenelig med Guds vilje og menneskenes tilværelse? Og derfor bør tas ut av deres grunnlov?

Vesten har ikke, som Zaidan, inntrykk av at den politiske jihadistiske terror som foregår i global regi er skuespill. Vi heller til at islamistisk jihadisme er en religiøs ekstremistisk ideologi: «I sin streben etter verdensherredømme fremstår islamismen som den fremste totalitære bevegelse i vårt århundre», Bassam Tibli i antologien Politikk og religion, En farlig kombinasjon, Dreyer 2012).

Det er riktig å skille mellom moderate islamistiske grupper som ser moralsk opprusting, religiøs omvendelse og sosialt arbeid som forutsetning for samfunnsendringer, og ekstremistiske grupper som bruker vold for å på politiske mål. Men det aktørene har felles, er ideen om en islamsk stat der sharia, den islamske loven, legges til grunn for alt politisk, sosialt og kulturelt liv. Felles er også den skarpe kritikken av Vestens politiske og kulturelle dominans (Vogt). Det stiller spørsmål om glidende overganger mellom grupperingene.

I mange tiår har det aller meste av den muslimske verden vært undertrykket av regimer med forskjellige tolkninger av islam i det politiske overbygget. Forhold som har medført nød, fattigdom og analfabetisme. Vesten har i det samme tidsrommet fått skylden for mye av elendighetene. Hvor dypt stikker denne indoktrineringen? Folkevandringen fra sør øker. Man søker trygghet og livsrom. Nevnt er jihadistisk politisk vold og moderat islam med felles mål. Derfor det legitimt å undre seg over hvor et økende antall fredelige muslimske organisasjoner og foreninger befinner seg i vårt politiske landskapet.

 

 

This entry was posted in Politikk artikler and tagged . Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *